Tjenestereisen i helseaksen – en helhetlig undersøkelse av NAVs oppfølging av arbeidstakere med helseutfordringer

Arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne på grunn av helseproblemer blir tatt vare på av den norske velferdsmodellen gjennom stønader som sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP), og uføretrygd. I prosjektet «Tjenestereisen i helseaksen» gjennomførte NTNU Samfunnsforskning en helhetlig undersøkelse av hvordan NAV følger opp arbeidstakere langs disse helserelaterte ytelsene (helseaksen). Oppfølging fra NAV, men også fra arbeidsgiver og helsevesen er en viktig del av det å hjelpe disse arbeidstakerne å stå i arbeid eller sikre rask retur til arbeidslivet.

Problemstillingene for prosjektet var knyttet til fire hovedtemaer:

• NAV-kontorenes organisering: Hvilken betydning har NAV-kontorenes organisering for oppfølgingen langs helseaksen?
  
• Samarbeid mellom aktørene langs helseaksen: Hvordan samarbeider NAV internt og med eksterne aktører for å redusere frafall fra arbeidslivet?
  
• Oppfølging rettet mot arbeidstakernes behov: Hvordan kan NAV innrette sin oppfølging og ressursbruk langs helseaksen på en måte som i større grad sammenfaller med brukernes behov?
  
• Kontinuitet i oppfølgingen: Hvordan kan en sikre kontinuitet og unngå unødvendige avbrudd i oppfølgingen?
  

Prosjektet så også på om tjenestereisetilnærming er en egnet metodikk for utvikling av tjenestene i NAV langs helseaksen.

Problemstillingene ble undersøkt gjennom 54 semi-strukturerte individuelle intervjuer (med NAV-ansatte, leger, arbeidsgivere og arbeidstakere) og to samlingsbaserte workshops med til sammen 17 personer. Dataene ble analysert ved bruk av tematisk analyse.

Funnene viser at mangfoldet av aktører og variasjonen i saker gjør det utfordrende å ha oversikt over samarbeidsmulighetene som finnes, og å forstå egen og andres rolle og ansvarsområder i oppfølgingen. En bedre oversikt over de ulike aktørene og en større felles forståelse av egen og andres rolle og mulighetsrom til å hjelpe en arbeidstaker tilbake til jobb vil derfor kunne bidra til at en i større grad får til treffsikker oppfølging. Treffsikker oppfølging innebærer at en i større grad identifiserer arbeidstakerne som har størst behov for oppfølging, samt at en involverer de riktige aktørene på riktig tidspunkt i oppfølgingen.

Denne rapporten viser dermed avhengighetene som finnes mellom samhandling, rolleforståelse, informasjonsdeling, og treffsikker oppfølging. Manglende kontinuitet i oppfølgingen kommer derfor som en konsekvens av samarbeidsutfordringer, eller kartlegging og oppfølging som ikke treffer arbeidstakerens behov eller på riktig tidspunkt.

For å bedre oppfølgingen langs helseaksen er en derfor avhengig av å få til gode samarbeid og informasjonsdeling der en benytter kompetansen til de ulike aktørene rundt arbeidstaker og NAV-veileder. Dette kan bidra til mer presis og differensiert innsats rettet mot de som har størst behov for oppfølging.

En tjenestereisetilnærming er brukersentrert, samskapende og helhetlig, noe som korresponderer godt med resultatene og utfordringene identifisert i denne rapporten. Dette kan tilsi at en tjenestereisetilnærming kan være en fornuftig metodikk for å finne løsninger på utfordringene som er identifisert i denne rapporten.