Out of home care

Dette forskningsprosjektet vil fremskaffe ny kunnskap om hvilken policy, praksis og støtte som kan gi økt livskvalitet og bedre utfall i voksenlivet for unge som har vært under barnevernets omsorg. Internasjonal forskning finner at de som har vært under barnevernets omsorg har dårligere utfall i voksenlivet sammenlignet med de som ikke har vært i barnevernet, både når det gjelder utdanning, arbeid, inntekt, bolig og bosituasjon samt fysisk og psykisk helse. Det er interessant at en finner disse forskjellene på tvers av land, som har ulik policy og ulike velferdskontekster. I prosjektet vil vi derfor gjøre en sammenligningsstudie mellom Norge og Australia. Dette vil utvide innsikten og kunnskap om forholdet mellom ulike lands barnevernspolitikk og praksis og hvordan dette påvirker utfall i voksenlivet for unge som har vært ivaretatt av barnevernet. Sammenligningen vil også vi innsikt i hvordan forskjellige kontekstuelle variabler som migrasjonstrender, urbefolkning, geografiske avstander og arbeidsmarkedsfaktorer påvirker utfall.

Prosjektet består av fire deler: analyse av barnevernspolitikk, populasjonsbasert registerstudie, innhenting av erfaringer fra ungdom og unge voksne, og studie av de unges nettverk og sosiale støtte, hvor vi vil intervju både ansatte i barnevernet og nettverket rundt ungdommene.

Forskningen bygger på livsløpsteori, som gir mulighet for å se på sammenhengen mellom strukturelle og individuelle forhold og forandringer over tid. Livsløpsteori tar høyde for at omliggende forhold vil påvirke overgangen til voksenlivet og er en nyttig teoretisk tilnærming for å øke forståelsen rundt hvordan overganger, veiskiller og kritiske hendelser kan påvirke veien til voksenlivet og utfallet i voksenlivet.

Forskningsprosjektet har som mål å utforme ny kunnskap om hva som skal til for å legge til rette for vellykkete overganger fra barnevernet til voksenlivet, og hvilken innvirkning policy, støtte, tiltak og kontekstuelle faktorer har på denne overgangen.