Nr. 6/23: Avgiftsfritak for kjøretøy som brukes av frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner

NTNU Samfunnsforskning har – i samarbeid med Asplan Viak – bistått Totalberedskapskommisjonen med flere samfunnsøkonomiske analyser.

Regjeringen oppnevnte 21. januar 2022 en totalberedskapskommisjon for å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. Den ble ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. Les mer om Kommisjonens arbeid her (Totalberedskapskommisjonen). I samsvar med Kommisjonens brede mandat, bidro NTNU Samfunnsforskning med samfunnsøkonomiske innspill på ulike tema, noe som resulterte i en rapport med et samfunnsøkonomisk blikk på helheten av Kommisjonens anbefalinger, en rapport som analyserer et mulig avgiftsfritak for kjøretøy som brukes av frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner og en rapport som drøfter en forsterkningsordning for kommunal krisehåndtering.

I rapportene som ble publisert sammen med Kommisjonens NOU 23:17 kan man blant annet lese følgende:

• Nytteeffektene av kommisjonens anbefalinger kan bli mangfoldige, men et høyt abstraksjonsnivå på mange av anbefalingene gjør det vanskelig å vurdere i hvilken grad spesifikke tiltak vil være egnet til å utløse de ønskede effektene.
• Alle tiltak er forbundet med kostnader. Selv de som ikke påvirker budsjettbalansen i offentlig sektor kan medføre alternativkostnader og effektivitetstap.
• Gitt mulighetsrommet for avgiftsfritak for kjøretøy og disse fritakenes egenskaper samt gjeldene praksis, er det mest hensiktsmessig å rette et avgiftsfritak for kjøretøy som brukes av frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner inn mot engangsavgiften.
• Basert på et estimat av frivillige beredskapsorganisasjoners samlede nyanskaffelser av kjøretøy – vil dette medføre tapte avgiftsinntekter på 2,6 millioner kroner i 2024 og tapte avgiftsinntekter på 22 millioner kroner i perioden 2024-2034.
• En forsterkningsordning for kommunal krisehåndtering kan ses på som en forsikringsordning. Den bør innrettes mot sjeldne hendelser med konsekvenser som er store eller langvarige nok til at de utfordrer kommunens egen kapasitet og/eller kompetanse.
• En forsterkningsordning for kommunal krisehåndtering kan settes opp som en nettverksmodell eller en stand-by-modell. Stand-by-modellen vurderes å ha høye kostnader, samtidig som den eventuelle nytteverdien i å ha kort responstid kan være begrenset. Vår anbefaling er å derfor å gå videre med nettverksmodellen dersom man ønsker å utrede tiltaket videre.

Denne rapporten er en av totalt tre rapporter tilknyttet dette prosjektet:

• SØF-rapport nr. 5/23: Et overordnet samfunnsøkonomisk blikk på Totalberedskapskommisjonens anbefalinger
• SØF-rapport nr. 6/23: Avgiftsfritak for kjøretøy som brukes av frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner
• SØF-rapport nr. 7/23: Samfunnsøkonomisk drøfting av en forsterkningsordning for kommunal krisehåndtering