Når beredskap møter samfunnsøkonomi

I januar 2022 oppnevnte regjeringen en totalberedskapskommisjon for å vurdere hvordan Norges samlede beredskapsressurser kan benyttes på best mulig måte. Tidligere denne måneden ble rapporten levert, med en rekke anbefalinger fra kommisjonen.

Forskere fra NTNU Samfunnsforsknings Senter for økonomisk forskning (SØF) og Studio Apertura, har sammen med Asplan Viak bistått kommisjonen ved å studere anbefalingene fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette har resultert i tre rapporter, som ble publisert parallelt med overleveringen av kommisjonens rapport til regjeringen tidligere i juni.

– Det har ikke vært med tung samfunnsøkonomisk kompetanse i Totalberedskapskommisjonen, og hvis man tenker at samfunnsøkonomi har en verdi i samfunnsdebatten, har det også en verdi å få et samfunnsøkonomisk blikk på kommisjonens anbefalinger, slår prosjektleder Kaja von der Leyen fast.

Totalberedskapskommisjonens rapport kommer i kjølvannet av en tilsvarende rapport som har tatt for seg forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer i Norge. Fokuset til Totalberedskapskommisjonen er i sammenlikning bredere og inkluderer også beredskapsstrukturen knyttet til for eksempel naturkatastrofer som skogbrann, flom og leirskred.

– Når en negativ hendelse inntreffer, så ønsker man på en eller annen måte å redusere effektene av denne hendelsen, forklarer von der Leyen.

– Dette kan man gjøre på to måter: man kan forsøke å forebygge sårbarheten for selve hendelsen eller man kan forsøke å reparere når skaden først har skjedd.

Det samfunnsøkonomiske perspektivet von der Leyen og hennes kolleger har bidratt med i analysen av kommisjonens forslag bunner i det som kalles kost-nytte-analyse. Et viktig budskap fra rapportene som forskerne har skrevet er at det meste har en kostnad – også tiltak som ikke er synlige på utgiftssiden i statsbudsjettet.

– De aller fleste ressurser vi har i samfunnet vårt er knappe. Vi må derfor bruke dem der de kaster best av seg, forklarer von der Leyen.

– Når du setter en person til å utføre en oppgave på ett sted i samfunnet, så må du ta med i betraktningen hvilke oppgaver denne personen kunne gjort et annet sted i samfunnet. Dette kaller vi alternativkostnaden. Det er dermed alltid avveininger man må gjøre.

Avveiningene mellom nytte og kostnad i sikkerhets- og beredskapsspørsmål er kompliserte. Det er for eksempel ikke lett å tallfeste nytten av forebyggende tiltak, fordi vi – dersom tiltakene er fungerer som tiltenkt – aldri får føle på konsekvensen det de har beskyttet oss mot. I tillegg til å se på hva et tiltak vil koste, må man også vurdere selve risikoen for at en hendelse inntreffer, noe som kan være spesielt vanskelig for sjeldne hendelser.

– Intuitivt høres det jo lurt ut å forebygge, for da skjer jo ingenting negativt, forklarer von der Leyen.

– Men å forebygge koster. Det tar av samfunnets ressurser, og det er ressurser vi kunne brukt et annet sted. Derfor er det noen hendelser vi vurderer at vi ikke ønsker at skal skje, men hvis de nå skulle skje så vil vi heller forsøke å reparere enn å bruke ressurser på å forebygge.

Von der Leyen mener trafikkulykker er et godt eksempel på dette, fordi de er et eksempel på hendelser vi gjør mye for å forebygge, samtidig som vi ikke er villige til å gå med på de aller mest drastiske grepene.

– Satt veldig på spissen kan vi si at å forebygge alle trafikkulykker er enkelt: vi kunne fått slutt på trafikkdød ved å forby bilkjøring. Men det gjør vi jo ikke.

Ifølge von der Leyen er det også en vanlig misoppfatning at noe alltid blir bedre om man bruker mer penger på det. Dette stemmer noen ganger, men slett ikke alltid.

– Vi samfunnsøkonomer er opptatt av å se hva vi som samfunn får ut av den siste krona vi bruker på noe, kontra hva vi kunne fått om vi bruke den på noe annet. Noen ganger kan det til og med være at det ikke hjelper å bruke mer penger på noe, fordi problemet ikke handler om finansiering, sier hun.

Totalt har prosjektgruppen publisert tre rapporter som ser på Totalberedskapskommisjonens anbefalinger med samfunnsøkonomiske øyne. To av rapportene tar for seg spesifikke anbefalinger knyttet til henholdsvis avgiftsfritak for kjøretøy som brukes av frivillige beredskaps- og redningsorganisasjoner og en forsterkingsordning for kommunal krisehåndtering. Den tredje rapporten er mer overordnet, og ser helhetlig på kommisjonens anbefalinger.

– Totalberedskapskommisjonen har kommet med mange anbefalinger, så vi har ikke hatt mulighet til å gå inn på hver enkelt, forklarer von der Leyen.

– Dette var grunnen til at vi skrev den overordnede rapporten som kommer med samfunnsøkonomiske betraktninger som egentlig gjelder uansett hvilke tiltak du vil sette i gang, i tillegg til å se på to spesifikke tiltak. I tillegg ønsker vi at denne rapporten kan brukes som et godt utgangspunkt for senere, mer omfattende analyser av Kommisjonens forslag.

Von der Leyen mener det er behov for en rapport som den Totalberedskapskommisjonen har utarbeidet, og de samfunnsøkonomiske betraktningene hun og kollegene har bidratt med gjennom sine rapporter.

– I samfunnsøkonomien har vi det vi kaller et nullalternativ, der vi beskriver dagens situasjon og hva man tror vil skje fremover om man ikke gjør noen ting. Hvis alt er i orden og man tror det vil forbli slik, trenger man heller ikke å gjøre noe. At man foretar seg noe forutsetter at man oppfatter dagens situasjon som suboptimal. Og både krigen i Ukraina og stadige nyheter om klimaendringer som fører til naturkatastrofer minner oss på at det er lurt å være forberedt.