Evaluering av tilbudet til særlig sårbare voksne ved Statens barnehus

Bidragsytere
Publiseringsår
2025
ISBN
ISBN 978-82-7570-783-1 (web)

Denne rapporten er sluttresultatet av en evaluering av Statens barnehus sitt tilbud til særlig sårbare voksne som har gått fra 2023-2025. Evalueringen er gjort på oppdrag for Politidirektoratet. NTNU Samfunnsforskning AS har gjennomført prosjektet i samarbeid med Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, NTNU Institutt for psykisk helse, UiO Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og Robert Envik fra Domstolsadministrasjonen.

Statens barnehus er etablert for at «barn og særlig sårbare grupper som kan ha vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, og hvor forholdet er anmeldt til politiet, ikke blir utsatt for unødige belastninger i forbindelse med politiavhøret og får god og koordinert oppfølging» (Politidirektoratet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet & Helsedirektoratet, 2016). Det er totalt 12 barnehus i Norge, ett i hvert politidistrikt. Ved barnehusene gjøres det tilrettelagte avhør av voksne med utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser som gir behov for tilrettelagt avhør. I lovverket gjelder det personer med status som fornærmet eller vitne, i saker om vold og overgrep. Statens barnehus har en sentral fysisk lokasjon i hver av politidistriktene, i tillegg har noen underavdelinger eller er delt på flere lokasjoner, slik som i Finnmark. Statens barnehus er et kompetansehus med ansatte med ulike helse- og sosialfaglige bakgrunner. Ved gjennomføring av tilrettelagte avhør samarbeider de med andre relevante aktører, som etterforskere og jurister fra politiet. Statens barnehus har et særlig ansvar for å følge opp særlig sårbare voksne som har vært i tilrettelagte avhør, for å sikre at de får nødvendig oppfølging. Dette kan handle om både fysisk og psykisk helse, og annen sosialfaglig oppfølging. Statens barnehus jobber altså i to spor, straffesakssporet og oppfølgingssporet (Bakketeig et al., 2021).

Manglende forskning på, og kunnskap om, hvordan ivaretakelsen av målgruppen «særlig sårbare voksne» ved Statens barnehus foregår, var bakgrunnen for utlysningen av en evaluering fra Politidirektoratet. Tidligere er det gjennomført en evaluering av Statens barnehus som gjelder barn og ungdom (Bakketeig et al., 2021).

Denne evalueringen svarer på tre overordnede problemstillinger, og er organisert i tre delstudier:

1) Hvordan organiseres barnehusenes arbeid med, og ivaretakelse av, særlig sårbare voksne? (Delstudie 1)

2) Hvordan vurderer politiets jurister spørsmålet om hvem som faller inn under termen særlig sårbare voksne? (Delstudie 2)

3) Hvilke erfaringer har sårbare voksne som er i kontakt med barnehusene, og deres pårørende, med barnehusets tjenester? (Delstudie 3)