Evaluering av kommunereformen

Kommunereformen 2014–2020 innebar den største endringen i kommuneinndelingen siden 1960‑tallet. 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye, og det samlede antallet kommuner ble redusert fra 428 til 356 fra 2020. Reformen var forankret i Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S (2013–2014)) og Stortingets vedtak om endringer i kommunestrukturen (Prop. 96 S (2016–2017)), og bygget på fire overordnede mål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati (Prop. 95 S 2013–2014).

Nå seks år etter ønsker Kommunal- og distriktsdepartementet et oppdatert kunnskapsgrunnlag om effekter av reformen.


NTNU Samfunnsforskning samarbeider med Telemarksforskning, som også har prosjektlederansvaret, med en evaluering av denne reformen. Utgangspunktet for evalueringen er en nullpunktsmåling som NTNU Samfunnsforsknings avdeling Senter for økonomisk forskning (SØF) ledet, som presenteres i SØF-rapport 01/17: Nullpunktsmåling.

I evalueringen skal vi sammenligne utviklingen i sammenslåtte og ikke-sammenslåtte kommuner, for å si noe om effekter kan forklares med kommunesammenslåing eller andre forhold, hvor vi i praksis skal teste antakelser om effekter: Om de sammenslåingene som ble gjennomført faktisk har gitt mer likeverdige tjenester, mer helhetlig samfunnsutvikling, større økonomisk robusthet og et styrket, eller i noen tilfeller svekket, lokaldemokrati, og hvordan dette varierer mellom ulike typer kommuner og sammenslåinger. For evalueringen er det avgjørende å ha et realistisk bilde av hva som faktisk skjedde med kommunestrukturen, og hva det gir grunn til å forvente av effekter. Det er heller ikke naturlig å vente samme effekter av alle typer sammenslåinger.


Vi legger også opp til å løfte effektene på kommunenivå opp til et sektornivå. Dette gir en todelt analytisk tilnærming, hvor vi undersøker spørsmålene:

• Hvordan har effektene vært for de kommunene som har slått seg sammen/ikke slått seg sammen? I hvilken grad er dette knyttet til type kommune og sammenslåing?
• Hvordan er effektene av endringene på nasjonalt nivå? I hvilken grad har man nådd de overordnede målsettingene for reformen?

Prosjektet går frem til desember 2028. Kommunal- og distriktsdepartementet er oppdragsgiver.

Før sluttrapporten skal det også leveres to delleveranser. Én i 2026, og én i 2027. I den første er målet å dokumentere hvilke typer sammenslåinger som ble gjennomført og hva som var de sannsynlige drivkreftene bak avgjørelsen. ​I den andre skal vi vurdere hvordan kommunereformen har påvirket omfang, innhold og betydning av interkommunalt samarbeid, og om reformen har bidratt til mer helhetlig kommunal styring av tjenester og samfunnsutvikling.​