Nr. 1/17: Nullpunktsmåling: Hovedrapport

Regjeringen la våren 2014 fram Kommunereform - Meldingsdel i kommune-proposisjonen 2015. Her redegjorde Regjeringen for bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.

Nullpunktsmålingen gir et situasjonsbilde av kommune-Norge før reformen for å legge grunnlag for senere bedømming av reformens virkninger. Det etableres et sett av indikatorer som senere kan brukes for å evaluere realiseringen av de overordnede mål. I denne rapporten gir vi et samlende bilde av kommunenes situasjon i forkant av kommunereformen. De data som trekkes fram representerer et utvalg av det samlede settet av indikatorer. Vi inkluderer både en tilstandsbeskrivelse og utviklingstrekk.

Det er et fordelingsbilde som gis her, ikke en årsaksanalyse. Rapporten gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om hvordan kommunesammenslåing vil påvirke kommunenes virksomhet og samfunnsutviklingen for øvrig. Små kommuner i folketall har felles kjennetegn, men også store forskjeller. Blant de små finner vi kommuner med lavest og høyest privat inntektsnivå per innbygger, de fleste i utgangspunktet orientert mot primærnæringer, mens andre høster av særlig verdifulle ressurser som kraft og fiskeoppdrett, de fleste ligger i utkanten mens noen ligger nært byer. Når vi beskriver forskjeller etter folketall, sier ikke det noe om hvilke faktorer som bestemmer forskjellene.