Markant nedgang i norske 14-åringers kunnskaper om demokrati

Norge har den største nedgangen i kunnskapsnivå av samtlige land som deltar i den store undersøkelsen.

Rapporten er en del av den internasjonale studien av kunnskaper om demokrati og medborgerskap blant europeiske ungdomsskoleelever. Dette er tredje gang International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) gjennomføres i Norge.

I 2022 deltok 5600 elever på 9. trinn fra 142 skoler i Norge.

Internasjonalt er studien gjennomført i 22 land samt to tyske delstater. 15 av landene deltok også forrige gang, i 2016. ICCS ble gjennomført første gang i 2009.

I Norge er det NTNU Samfunnsforskning AS og NTNU som har ansvaret for undersøkelsen, med Utdanningsdirektoratet som oppdragsgiver.

Forskningstapporten «Et steg frem og to tilbake. Demokratiforståelse, holdninger og deltakelse blant norske ungdomsskoleelever» er ute i dag, 28. november, og kan lastes ned her.

Norske elever scorer bedre enn gjennomsnittet på kunnskapsdelen av ICCS, men kunnskapsnivået har gått ned siden forrige gang, etter å ha gått opp fra 2009 til 2016.

Førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning Oddveig Storstad kommenterer resultatene i NTNU Samfunnsforsknings egen podkast «Forskerpodden», som også er ute i dag, tirsdag.

– Jeg husker den dagen vi fikk resultatene og så nedgangen. Det var som en klo som greip meg litt, og så tenkte jeg, «såpass ja»?, sier hun i podkasten.

Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, og har hatt ansvaret for analysene av resultatene sammen med NTNU Samfunnsforsknings Christian Wendelborg og Joakim Caspersen.

Storstad deltar i «Forskerpodden» sammen med Wendelborg og ansvarlig for kontakten med de 142 skolene, NTNU Samfunnsforsknings Melina Røe.

Hør hele episoden «Norske 14-åringer kan mindre om demokrati. Hva skjer i skolen?» her.

Forskerne regnet med at resultatene ville gå noe ned, ikke minst siden svarene ble gitt våren 2022, etter to år med pandemi der skolene ikke ble driftet på ordinær måte, men en så betydelig nedgang overrasker stort.

– Dette er en av de gangene jeg har blitt overrasket som forsker, sier Oddveig Storstad.

– Demokratiforståelse var noe vi skulle være gode på, men så var vi ikke så unike likevel, sier Christian Wendelborg i «Forskerpodden».

I tillegg til å være en ren kunnskapstest, sier svarene i undersøkelsen også mye om ungdoms forståelse for hverdagen og samfunnet vi alle opererer i.

Den gir oss også kunnskap om ungdommenes motivasjon til å lære:

I 2016 svarte 5,3 prosent at de ikke er så interessert i skolegang etter ungdomsskolen. I 2022 har denne andelen økt til 13,9 prosent.

I en skoleklasse på 20 elever svarte én elev at ungdomsskole får være nok skolegang i 2016, mens det i 2022 har økt til nesten tre elever.

– Da noterte jeg «Må være feil. Sjekk opp!» med minst et par utropstegn bak. Jeg var helt sikker på at dette resultatet måtte være feil, sier Oddveig Storstad når hun blir spurt om hva hun tenkte da hun så dette tallet i svarene.

– Det er ingenting i søkertallene til videregående skole som tyder på at færre tar mer skolegang etter ungdomsskolen nå enn i 2016, men mange hadde åpenbart ikke så lyst. Vi tolker dette som et uttrykk for ganske kraftig svekket skolemotivasjon, sier Storstad.

Selv om hovedtendensen i årets ICCS-undersøkelse er at Norge har den største nedgangen i kunnskapsnivå av samtlige deltakerland, er det også noe positivt å hente ut fra tallene.

Norske elever gjenkjenner i mindre grad trusler mot demokratiet enn elever i Danmark og Sverige.

Norske elever scorer dessuten høyt på tillit: De har høy mellommenneskelig tillit og høy tillit til viktige institusjoner i samfunnet, noe forskerne også kommenterer i podkasten.

– Dette med tillit er kjempeinteressant i resultatene. Tilliten øker. Både til samfunnsinstitusjonene og til folk flest. I andre land går den ned, sier Oddveig Storstad.

– Vi går ned i kunnskapsnivå, og så øker tilliten. Selv om kunnskapsnivået går ned, er oppslutningen til demokratiske verdier høy. Du kan nesten si at norske elever har et fundament av demokratiske verdier, sier Christian Wendelborg.

I Utdanningsdirektoratets nettsak kan du lese mer om hvordan resultatene også skiller mellom gutter og jenter, foreldrenes utdanningsnivå og om eleven har innvandrerbakgrunn eller ikke.

Kort oppsummert: Jenter scorer bedre enn gutter, elever med foreldre med høy utdanning scorer bedre enn elever med foreldre med lav utdanning, og elever med innvandrerbakgrunn scorer svakere enn majoritetselever.

Du kan lese en fyldig sak og en beskrivelse av mange av funnene i den store undersøkelsen på Utdanningsdirektoratets nettsider her.

Foto: COLOURBOX