Mobbing i en hardere elevkultur: Elevenes og de ansattes erfaringer med skolemiljø, utenforskap og rapportering

Denne rapporten er et dypdykk i økningen i elevenes rapportering av mobbing i Elevundersøkelsen de siste årene. Målet er å forstå denne utviklingen i lys av elevers og ansattes erfaringer med skolemiljø, ungdomskultur og forståelsen av hva mobbing er. Datagrunnlaget er kvalitative case-studier ved utvalgte grunnskoler med workshops med elever og intervjuer med ansatte og ledelse, supplert med et spørreskjema til elever ved case-skolene. I tillegg inngår en reanalyse av Elevundersøkelsen 2016–2024, presentert i en egen vitenskapelig artikkel (Wendelborg og Breivik, under review).

Funnene viser at elever i stor grad forstår mobbing i tråd med en klassisk definisjon, med vekt på gjentatte negative handlinger over tid der den som utsettes har vansker med å forsvare seg. Samtidig har språket rundt krenkelser og utenforskap blitt bredere, og ordet mobbing brukes oftere i hverdagsspråk, også om enkelthendelser og ubehagelige situasjoner. Elevene skiller likevel mellom mobbing, utestenging, erting og «roasting», og understreker at utestenging først blir mobbing når det skjer systematisk.

Mobbing og utestenging beskrives som grensekryssende fenomener. De oppstår og vedlikeholdes på tvers av skole, fritid, skolevei og digitale arenaer som sosiale medier og gaming (som vist i kapittel 4). I casene beskriver både elever og ansatte en elevkultur preget av tøffere språkbruk, tydelige sosiale hierarkier og et sterkt digitalt og sosialt press. Flere ansatte opplever samtidig at elever fremstår mindre robuste og raskere uttrykker at de er krenket. Samtidig peker casematerialet mot at mange elever snarere kan forstås som mer belastet enn mer sårbare “uten grunn”: Mange små episoder og «småkrenkelser» kan over tid bygge seg opp til mønstre av utenforskap og mistrivsel.

Reanalysen av Elevundersøkelsen viser at elever som rapporterer mobbing, har stabilt klart lavere trivsel enn andre elever gjennom hele perioden 2016 til 2024. Samtidig går trivselen også noe ned blant elever som ikke rapporterer mobbing, særlig på skoler med høyt mobbenivå. Dette tyder på at et belastet skolemiljø «smitter» utover de direkte involverte, og gir liten støtte til at økningen i rapportert mobbing først og fremst skyldes endret rapporteringssensitivitet eller overbruk av mobbebegrepet.

Skolene beskriver forebygging som et hverdagsarbeid som må være vevd inn i relasjoner, struktur og kultur, mer enn som enkeltstående tiltak. Mobilfri praksis, tydelig ledelse, systematisk språk- og normarbeid, bevisst organisering av uteområder og et godt samarbeid med foreldre løftes fram som viktige rammer. Slike tiltak skaper pusterom og bedre vilkår for trygghet, men fjerner ikke mobbing som fenomen når presset i elevenes digitale og sosiale liv ellers er høyt.

På tvers av problemstillingene er det tre hovedpoeng som skiller seg ut. For det første: Mobbing forstås fortsatt i tråd med en klassisk definisjon, mens språket rundt krenkelser og utenforskap er utvidet. Det er lite støtte til at økningen i rapportert mobbing primært skyldes endret rapporteringssensitivitet. For det andre: Mobbing og en hardere elevkultur påvirker hele skolemiljøet, ikke bare de direkte involverte. For det tredje: Forebygging må forstås som et langsiktig arbeid med kultur, relasjoner og samarbeid mellom skole og hjem, ikke som et spørsmål om å finne «mobber og offer» og sette inn enkelt-tiltak