Hvordan forstås hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5 i Nav? En intervjustudie fra HENSIKT-prosjektet

I HENSIKT-prosjektet har NTNU Samfunnsforskning sammen med Universitetet i Innlandet undersøkt hvordan hensiktsmessighet i folketrygdloven §12-5 forstås i Nav.

For å ha rett til uføretrygd må blant annet søker ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen, som beskrevet i folketrygdloven §12-5. Manglende oppfyllelse av vilkårene i ftrl §12-5 er den vanligste årsaken til avslag på uføretrygd, og har historisk vært en av paragrafene Nav behandler flest klager på. Siden Nav er vedtaksinstans i uføretrygdsaker, og også følger opp sine brukere i prosessen mot en uføretrygdsøknad har vurderinger av hva som anses som hensiktsmessig derfor stor betydning for utfallet av uføretrygdsaker.

Denne rapporten viser resultatene av en intervjustudie der forståelsen av hensiktsmessighet blant ansatte i Nav i ulike roller og på ulike enheter ble undersøkt. Forskningsspørsmålene for studien var:

- Hvordan forstås hensiktsmessighet i folketrygdloven §12-5 i de ulike enhetene og rollene i Nav?

- Finnes det forskjeller i forståelse på tvers av geografiske enheter?

Datamaterialet i studien er basert på intervjuer av 39 Nav-ansatte i ulike enheter i to fylker. Intervjuene ble gjennomført med Nav-ansatte på kontornivå og i forvaltningen, samt ansatte som jobber med uføretrygd ved fylkesnivået og direktoratet.

Resultatene viser at kravene til hensiktsmessig behandling og tiltak blir tolket strengt på tvers av enheter i Nav. Funnene viser ingen systematisk ulik forståelse på tvers av geografiske enheter. Likevel synliggjør studien at forståelsen av hensiktsmessighet er noe ulik avhengig av hvilken rolle den ansatte har i organisasjonen, der det primært er to forskjellige måter å forstå hensiktsmessighet på:

1) På kontornivå vurderes hensiktsmessig behandling og tiltak i en sosialfaglig kontekst, der det hensiktsmessige vil kunne bidra til bedring for bruker og øke mulighetene for arbeid.

2) I forvaltningen vurderes hensiktsmessig behandling og tiltak i en juridisk kontekst, der en søker å redusere usikkerhet i saken og det hensiktsmessige vil kunne tilføre ny informasjon og sikre at saken er tilstrekkelig belyst.

Denne ulike forståelsen kan føre til ulike forventninger til hvorvidt videre oppfølging er hensiktsmessig, og kan gi ekstra runder i saksgangen mellom nivåer (kontor og forvaltning) og potensielle avslag på grunnlag av at saken er utilstrekkelig belyst. Dette kan også medføre frustrasjon for ansatte i Nav, og ha store konsekvenser for Nav sine brukere.

Funnene i studien synliggjør behovet for juridisk kompetanse i Nav, og en tydelig forventningsavklaring ovenfor deres brukere om hva som inngår i både en sosialfaglig og juridisk forståelse av hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak.