Evaluering av innføring av ny rammeplan for SFO: Delrapport 2

Rammeplanen for SFO ble innført høsten 2021, og dette er andre delrapport i evalueringen av innføringen. Innføringen evalueres av en forskergruppe fra NTNU Samfunnsforskning, Stockholms universitet og NIFU.

Evalueringsprosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Rapporten tar for seg innføringen av rammeplanen for SFO og bygger på
kvalitative intervjuer og seminararbeid fra syv ulike caser. Rapporten har følgende problemstillinger:

• Hvordan samsvarer SFOs verdigrunnlag med kommunenes og skolenes arbeid?

• Hvordan er arbeidet med å innføre rammeplanen organisert?

• Hvordan utvikler SFO områdene «fysisk aktivitet og mat» og «måltids- og
bevegelsesglede» i lys av rammeplanen?

• Hvordan er forståelsen av inkludering, mangfold og samarbeid i SFO i lys av
rammeplanen?

I rapporten belyses det at rammeplanen på den ene siden er såpass vid at det allerede er et godt samsvar mellom det praktiske arbeidet og idealene i rammeplanen.

Informantene ser lite behov for å sette i gang ekstra prosesser. Samtidig ser vi at
rammeplanen i realiteten er med på å forme praksisen mer indirekte ved å ligge som et bakteppe for all aktiviteten man har. Vender vi blikket mot organiseringen, ser vi også at informantene har drøftet rammeplanen og jobbet med den på plandager, men at rammebetingelsene og de tilgjengelige ressursene for SFO-ansatte i liten grad gjør det mulig å følge opp dette arbeidet over tid. Dette inntrykket gjelder også de mer spesifikke områdene i rammeplanen, som fysisk aktivitet og bevegelsesglede og mat og måltidsglede. SFO som inkluderende arena bærer i hovedsak preg av å handle om tilstedeværelse, og foreløpig har man mindre oppmerksomhet mot innholdsdelene som kan støtte opp om SFO som inkluderende arena i et videre perspektiv.

Avslutningsvis presiseres det at denne rapporten ikke er en beskrivelse av kvaliteten i SFO, men et forsøk på å tydeliggjøre hvordan rammeplanen utvikler SFO. Det presiseres at dersom rammeplanen skal ha betydning for den videre utviklingen på en annen måte enn å bidra til en generell statusheving, må man i større grad se den i sammenheng med kompetanse og rammebetingelser og ta dette med seg inn i politikkutformingen på SFO-feltet