Elevundersøkelsen 2023: Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2023/24

Denne rapporten er den årlige hovedrapporten av resultatene fra Elevundersøkelsen. I tillegg til denne hovedrapporten er det tidligere i år levert en rapport som handler om mobbing i skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole uttrykker sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Gjennomføringsperioden for Elevundersøkelsen 2023 var fra 28. oktober til 29. november 2023. Det er Utdanningsdirektoratet som er ansvarlig for gjennomføringen av Elevundersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analyser og rapportering. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn, samt for videregående trinn 1 (Vg1), mens det er frivillig å delta for øvrige trinn. For elevene er det frivillig å delta. Det er 447 008 elever som har deltatt i Elevundersøkelsen 2023 og det representerer 77 prosent av alle elever på 5. trinn til vg3.

Denne rapporten er den årlige hovedrapporten hvor resultatene fra Elevundersøkelsen blir analysert inngående. Hovedproblemstillingene for den årlige hovedrapporteringen er:


For de obligatoriske trinnene og på indikator- og indeksnivå:

1. Er det endringer over tid i læringsmiljøindikatorene og -indeksene i Elevundersøkelsen?

For alle trinn samlet:

2. Hvordan fordeler elevenes svar seg på enkeltspørsmål?
3. Er elevenes opplevelse av eget læringsmiljø systematisk påvirket av bakgrunnsfaktorer?


I tillegg har vi sett nærmere på hvordan elever som har krysset av for annen kjønnskategori vurderer sitt læringsmiljø og i hvilken grad kan vi stole på deres rapporteringer. Videre har vi også sett på utviklingen i læringsmiljøet over tid på skole-, kommune- og fylkeskommunalt nivå, med spesielt fokus på variasjonen i utviklingen: Er det forskjeller i utviklingen i læringsmiljøet over de siste fem årene på disse nivåene?

I all hovedsak rapporterer elevene gjennom Elevundersøkelsen 2023 at de har et godt læringsmiljø. Særlig opplever de et læringsmiljø preget av trivsel, støtte fra lærere, at foreldre og foresatte støtter opp om skolen, de får faglige utfordringer og at de voksne er samkjørte i forhold til reaksjoner på brudd på ordens- og oppførselsreglementet (felles regler). Av de læringsmiljøindikatorene/-indeksene som elevene skårer lavest på er Motivasjon, sammen med Vurdering for læring og Elevdemokrati og medvirkning. Imidlertid er det er en nedgang i hvordan elevene på 7. trinn, 10. tinn og vg1 skårer på nær sagt alle læringsmiljøindikatorer. Dette er en utvikling som har vedvart noen år, men da har den negative utviklingen særlig omfattet 7. trinn og ikke 10. trinn og vg1. Hva årsaken til denne nedgangen på samtlige indikatorer og på samtlige trinn bunner i gjenstår å besvares.

Det er ingen store kjønnsforskjeller i hvordan gutter og jenter vurderer sitt læringsmiljø. Imidlertid vurderer jenter Vurdering for læring og Mestring lavere enn gutter. Når det gjelder endringer i trinn er det en tendens at elevenes vurdering av læringsmiljøindikatorene reduseres med trinn fram til 10. trinn. Ved overgangen til vg1 øker elevenes vurdering av læringsmiljøindikatorene igjen, for deretter å synke fram til vg3.

Nytt av året er at det er innført mulighet til å krysse av for annen kjønnskategori. Resultatene viser at elever som krysser av for annen kjønnskategori ut til å være en meget sårbar gruppe, som står i stor risiko for å oppleve et skolemiljø som ikke er trygt og godt og som ikke fremmer helse, trivsel og læring. Denne konklusjonen står seg selv når vi ekskluderer elever basert på ulike strategier for å identifisere elever som svarer useriøst.

Gjennomgang av de enkelte indeksene – svarfordeling og bakgrunnsfaktorer iI gjennomgangen av de enkelte indeksene i kapittel 5, ser vi de enkelte indeksene i lys av ulike bakgrunnsvariabler. Hovedkonklusjonen fra disse analysene er at bakgrunnsfaktorene foruten årstrinn og til dels kjønn, har liten eller ingen innvirkning på hvordan elevene har svart på de ulike indeksene. Vi har gjennomført flernivåanalyser som viser at kommunenivå har liten betydning for hvordan elevene svarer på spørsmålene. Variabler på skolenivå har større betydning. Egenskaper ved skolen kan eksempelvis forklare over 9 prosent av variansen i hvordan elever svarer på indeksen Vurdering for læring og Elevdemokrati og medvirkning. Det er for disse to læringsmiljøindikatorene hvor skolerelaterte variabler har størst betydning. For vgs ser vi også hvordan hvilket utdanningsprogram elevene går på har innvirkning på svargivingen uten at det kommer fram et klart mønster på dette. Det er en betydelig forskjell i utvikling av læringsmiljøet på skolenivå, slik det er målt gjennom Elevundersøkelsen, i årene fra og med høsten 2019 til og med høsten 2023 i grunnskolene. Læringsmiljøet i videregående skoler har derimot vært relativt stabilt og med mindre variasjon. Utviklingen er i all hovedsak negativ, med at det er over 90 prosent av grunnskolene som har hatt en negativ utvikling i disse årene, mens bare 9 prosent har hatt en positiv. For videregående skoler er det 50 prosent av skolene som har hatt en negativ utvikling, mens 16 prosent har hatt en positiv.

Forskjellen i utviklingen av læringsmiljøet i all hovedsak ligger på skolenivået. Innad i kommunene, er det det store variasjoner i utviklingen mellom skolene. Vi kan dermed ikke knytte forskjellene i utviklingen på skolenivå til det kommunale eller fylkeskommunale nivået.