ABC for god psykisk helse – en litteraturanalyse av implementeringserfaringer

ABC (Act, Belong, Commit)-modellen for god psykisk helse er en folkehelsekampanje som bygger på tre teoretiske perspektiver: Salutogenese, Mattering og Recovery. Formålet er å flytte psykisk helse fra en behandlingsorientert helsesammenheng til et forebyggende tiltak som er tilgjengelig for hele befolkningen. Dette sørger ABC-rammeverket for gjennom et enkelt og lett forståelig budskap; gjør noe aktivt, gjør noe meningsfullt og gjør noe sammen. Dette er tre grep som er helsefremmende for individet, men også er tenkt å påvirke lokalsamfunnene i en mer helsefremmende retning.

ABC-rammeverket inneholder en informasjonskampanje som retter seg mot hele befolkningen, og et nettverk av samarbeidspartnere i ulike sektorer som tilbyr aktiviteter eller implementerer ABC-rammeverk i egen organisasjon. Intervensjonene er basert på lokalsamfunnenes egne mål og eksisterende aktiviteter, og er knyttet til lokale samarbeidspartnere. Samarbeidspartnerne (social franchisers) er opplært i ABC-prinsippene, noe som fører til et enhetlig og gjenkjennbart rammeverk. En slik tilnærming har vist seg hensiktsmessig og kostnadseffektiv.

Trøndelag fylkeskommune gjennomførte i 2022-2024 en pilot basert på den australske Act-Belong-Commit (ABC)-modellen (ABC for god psykisk helse - gjør noe aktivt, gjør noe sammen, gjør noe meningsfylt) og i 2025 fikk 11 fylkeskommuner tilskudd fra Helsedirektoratet for å implementere ABC-kampanjen. I januar 2025 fikk Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) oppdrag fra Helsedirektoratet om å fremme ABC-kampanjen nasjonalt. Implementering av slike kampanjer kan være utfordrende for kommuner og samarbeidspartnere, og for å sikre god implementeringspraksis har avdeling Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra NAPHA gjennomført en litteraturgjennomgang om implementering av ABC for psykisk
helse.

Problemstillingen i studien er: Hvilken kunnskap – med et hovedfokus på implementering av ABC på kommunenivå – finnes i litteratur om ABC-metoden.

Et litteratursøk og en gjennomgang av referanser og siteringer i inkluderte studier (backward-forward search) ga 25 relevante publikasjoner. Resultatene viser at geografisk spredning av implementering av ABC-modellen er begrenset til Western Australia, Danmark og Norge, og at det meste av systematisk forskning på ABC-modellen er knyttet til de to ABC-sentere i Perth og København. Forskning fra Australia og Danmark viser at ABC-kampanjer gjør folk generelt mer bevisste på psykisk helse, endrer fokus fra psykisk sykdom til psykisk velvære og aktiverer omtrent 15% av de som kjenner ABC-budskapet til å gjøre endringer i livet. Litteraturen viser også til andre positive aspekter av ABC, som anvendelighet av kampanjen for både hele befolkningen og spesifikke grupper, promotering av deltakelse i sivilsamfunn, reduksjon av kostnader for helsevesen og at det gjør mennesket lykkeligere.

Likevel viser analysen av implementeringserfaringer også barrierer og utfordringer i modellen. Spesielt i Danmark hadde mange tjenesteutøvere inntrykk av at ABC ikke er noe nytt (det finnes flere lignende folkehelsekampanjer fra før), og at tjenesten allerede jobber på denne måten. Her er det nødvendig at organisasjoner forstår at det de allerede gjør kan knyttes til en større kampanje/rammeverk som kan bety at man får mer støtte, oppmerksomhet, et større nettverk og kanskje mer troverdighet enn man kan få alene. Videre har ABC rammeverket fått kritikk for at det legger mye ansvar på individet som selv må ta ansvar for sin psykiske helse. Noe som kan være vanskelig for de som allerede sliter med store problemer. En annen svakhet er at litteraturen tar utgangspunkt i en generell implementering, men gir lite
veiledning om hvordan man kan inkludere gruppene som kanskje trenger ABC mest (minoriteter, folk som allerede sliter med psykiske problemer, de som står utenfor samfunn eller arbeidsliv).

Organisasjonsteknisk melder flere publikasjoner at utskifting av entusiastiske ildsjeler i organisasjoner eller personell i prosjektteam, styregruppe eller partnerorganisasjoner kan være en utfordring for å opprettholde ABC-arbeidet. Mangel på ressurser både finansielt og i personell kan også være et problem. Det er derfor viktig å være bevisst på disse tingene i implementeringsfasen slik at ansatte ikke bare ser ABC som enda en oppgave de må gjøre. Ledelsen må sørge for forankring, frikjøp av tid for ABC-relaterte oppgaver og forståelse blant ansatte hvorfor det er viktig å jobbe med dette rammeverket.

Samlet sett viser mange artikler forventning om en positiv betydning av ABC-rammeverket, men det finnes lite informasjon om konkrete implementeringserfaringer og enda mindre om langtidserfaringer med ABC.