Nordisk kunnskapssammenstilling om arbeidsinkludering av personer med funksjonsnedsettelser

I prosjektet skal NTNU Samfunnsforskning AS sammen med Islands universitet gi en helhetlig oversikt over eksisterende kunnskap om arbeidsmarkedsdeltakelse og sysselsettingsutfall for personer med funksjonsnedsettelser i Norden.

Følgende forskningsspørsmål vil ligge til grunn:

Hva sier dagens forskning om inkluderende arbeidsliv for personer med funksjonsnedsettelser i Norden, og hvilke anbefalinger kan utledes for å forbedre arbeidsmarkedsutfallene for denne gruppen?

Det finnes betydelige forskjeller i sysselsetting mellom personer med og uten funksjonsnedsettelser, med et gap på mellom 10 og over 40 prosentpoeng på tvers av ulike land.

I tillegg står en betydelig andel personer med funksjonsnedsettelser helt utenfor arbeidsstyrken. På tvers av EU utgjør denne gruppen like under 40 prosent. Disse ulikhetene er alvorlige fordi arbeid gir både økonomiske og sosiale gevinster, som sosial inkludering, deltakelse i samfunnet, bedre livskvalitet og økt trivsel. Arbeid er dessuten en grunnleggende menneskerett og står sentralt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og andre FN-konvensjoner, samt i FNs bærekraftsmål.

De nordiske landene var tidlig ledende i den internasjonale rettighetsbevegelsen for personer med funksjonsnedsettelser. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom utviklingen av normaliseringsprinsippet, som kan spores tilbake til den danske åndssvakeloven fra 1959, hvor målet var å skape levekår som var så normale som mulig. Også forståelsen av funksjonsnedsettelse som et relasjonelt fenomen, der samspillet mellom individ og omgivelser står sentralt, fikk fotfeste i nordiske politiske dokumenter på 1960- og 1970-tallet. På dette området lå de nordiske landene også i front internasjonalt. Det samme gjaldt den andre bølgen av avinstitusjonalisering, som innebar nedleggelse av institusjoner på 1990-tallet, med oppstart i Norge og Sverige.

Høy sysselsetting og bedre muligheter for alle til å delta i arbeidslivet er målsettinger som deles av de nordiske landene. Likevel vedvarer utfordringene knyttet til å bedre arbeidsmarkedsutfallene for personer med funksjonsnedsettelser, til tross for tiltak som supported employment-modeller, økonomiske insentiver til arbeidsgivere og krav til universell utforming og tilgjengelighet.

In this project, NTNU Samfunnsforskning AS will provide a comprehensive review of current knowledge on labour market participation and employment outcomes among persons with disabilities in the Nordic countries, together with University of Iceland.

The following research question will guide the review:

What does contemporary research tell us about inclusive employment for persons with disabilities in the Nordic countries, and what recommendations can be drawn to improve labour market outcomes for this group?

There are significant employment gaps between persons with and without disability, in the range from 10 to in excess of 40 percentage points across different countries. This is in addition to the substantial proportion of persons with disabilities outside the labour force altogether, which constitutes just under 40 percent across the European Union. These inequities are of grave concern as employment encompasses both economic and social benefits, such as social inclusion, community participation, improved quality of life, and wellbeing. Furthermore, employment is a fundamental human right, integral to the United Nations Convention on the Rights of Persons with Disabilities and other UN treaties and the Sustainable Development Goals.

The Nordic countries were at the forefront of the international rights-based movements for persons with disabilities, with the development of normalisation principles, which can be traced back to the Danish 1959 Mental Retardation Act, which stated the aim of services was to create living conditions as close to normal as possible. The conceptualisation of disability as relational to the environment in policy documents across the Nordic countries also emerged in the 1960’s and 1970’s, again at the forefront of international movements, as well as the second de-institutionalisation phase across the Nordic countries which included the closure of institutions in the 1990s, commencing in Norway and Sweden.

While high employment rates and improving opportunities for everyone to participate in working life are ambitions common across the Nordic countries, there are persistent challenges in improving the employment outcomes for people with disabilities, despite supported employment models, financial incentives for employers, and accessibility standards.