Stor tilslutning til de overordnede målene og verdiene i Tett på
I «Tett på»-prosjektet er det helt sentralt at PP-tjenesten (PPT) er mer til stede i barnehager og skoler. Nå viser NTNU Samfunnsforskning og NIFUs første rapport at prosjektet har styrket relasjonene mellom ansatte i barnehage, skole og PPT.
Foreløpige resultater viser også at instansene er avhengige av tilstrekkelige strukturer, ressurser og kompetanse for å oppnå målene i prosjektet.
I samarbeid med Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) forsker NTNU Samfunnsforskning AS på innføringen av Tett på-modellen i de tre kommunene Trondheim, Steinkjer og Aurskog-Høland.
Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver, og du kan lese en egen sak om de foreløpige resultatene i en egen sak på deres nettsider her.
Nå er første delrapport, Tett på – nye arbeidsmåter og samspill mellom skole, barnehage og PPT, publisert.
Du kan lese laste ned og lese hele rapporten her, eller nederst i saken.
Det er stor tilslutning til de overordnede målene og verdiene i Tett på-piloten, om økt medvirkning, inkluderende praksis, verdsetting av mangfold, deltakelse for alle og tverrfaglighet
Fornøyde med å ha PPT tettere til stede
Målet med Tett på-prosjektet er at barn og unge med behov skal få mer, bedre og raskere hjelp.
Og fordi skole og barnehage skal være en inkluderende arena hvor alle skal ha sin naturlige plass i det samme fellesskapet, skal denne hjelpen komme til rett tid, der hvor barn og unge befinner seg i hverdagen.
«Den første delrapporten viser at det er stor tilslutning til de overordnede målene og verdiene i Tett på-piloten, om økt medvirkning, inkluderende praksis, verdsetting av mangfold, deltakelse for alle og tverrfaglighet», oppsummerer Utdanningsdirektoratet i deres nettsak om rapporten.
Skoler og barnehager er dessuten i all hovedsak fornøyde med å ha PPT til stede. De ansatte opplever at relasjonene til PPT-ansatte er styrket som følge av denne tilstedeværelsen. PPT-ansatte opplever på sin side at å jobbe tett på hverdagen i skoler og barnehager er motiverende og effektivt.
De foreløpige resultatene viser at kommunene i varierende grad får til å gjennomføre de ulike elementene i prosjektet. Arbeidet blir noen steder fragmentert, har forskerne observert, som kan henge sammen med manglende strukturer, ressurser, kompetanse eller felles forståelse for måten det skal jobbes på.
Elever med behov har lavere trivsel og tilhørighet
En viktig målsetning med Tett på-prosjektet er styrke det inkluderende felleskapet i barnehage og skole.
Forskerne har derfor undersøkt elevenes opplevelse av blant annet tilhørighet, motivasjon og trivsel.
Resultatene viser at elevene generelt trives godt, men at det er noen forskjeller i opplevd inkludering. Elever som lærerne oppgir har behov for tilrettelegging, eller som selv oppgir at de fikk undervisning mest i mindre grupper, har lavere trivsel og tilhørighet.
Dette er et funn som også bekreftes av tidligere forskning. Disse elevene opplever imidlertid ikke lavere faglig inkludering.
– Dette viser hvor viktig det er at elevene selv får bidra i prosessen rundt egen tilrettelegging. Og for oss forskere er det viktig å legge vekt på barnas erfaringer når vi undersøker endringer i skole og barnehage, sier prosjektleder Joakim Caspersen.
Merk: Barna i fotoet er ikke direkte knyttet til forskningen i prosjektet.
Foto: Elin Iversen
