Innspill til ny stortingsmelding: – Grønn vekst er en feilslått bærekraftsstrategi

Regjeringen, ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal utarbeide en ny stortingsmelding om bærekraftsarbeidet i Norge. Ifølge innspillsinvitasjonen på regjeringen.no skal den nye Stortingsmeldingen bidra til å tilrettelegge for samarbeid, og det er derfor ønske om å etablere «et felles kunnskapsgrunnlag av utfordringsbildet på tvers av sektorer, forvaltningsmyndigheter og samfunnsaktører».

I et innspill signert av 11 forskere og medlemmer av ulike organisasjoner, tas det til orde for å tenke nytt og fokusere mindre på teknologi og digitalisering i arbeidet med bærekraft i Norge.

De mener fortsatt økonomisk vekst er ikke forenelig med en bærekraftig fremtid, og at Norge heller bør heller lede an i bærekraftsarbeid basert på alternativer til vekst, nøysomhet og redusert teknologioptimisme.

– Vi er enkeltpersoner som på ulikt vis er engasjert i forskning og debatt om samfunnsomstilling og det digitale. Forskning viser at «grønn vekst» er feilslått som bærekraftstrategi, og vi mener at Norge bør lede an i bærekraftarbeid basert på alternativer til vekst, nøysomhet og redusert teknologioptimisme, skriver signatarene i innspillet.

I innspillsdokumentet oppsummerer de sine innvendinger i tre hovedpunkter:

1. Grønn vekst er feilslått, og en frakobling mellom økonomisk vekst og ressursutnyttelse innenfor planetens tålegrenser er ikke oppnåelig; like fullt legger innspillsinvitasjonen opp til fortsatt vekst som et grunnpremiss for bærekraftsarbeid i Norge. Vi oppfordrer isteden regjeringen til å dra nytte av tilgjengelige ekspertmiljøer og alternative velferds- og bærekraftsbegreper, og strategier som ikke viderefører vekstavhengighet.
2. Teknologioptimisme, eksemplifisert i innspillsinvitasjonens vektlegging av digitalisering og innovasjon som forutsetninger for bærekraft, viderefører vekstavhengigheten snarere enn å utfordre den. At digitaliseringen også er materiell og legger press på planetens bæreevne, må i større grad anerkjennes i regjeringens videre bærekraftsarbeid.
3. Dagens ambisjonsnivå for bærekraftsarbeidet i Norge er for snever; Norge som rik oljenasjon har både et særlig ansvar for og en særlig mulighet til å ta på seg en lederrolle internasjonalt i å fremme ambisiøse bærekraftsforståelser i tråd med nøysomhetsprinsipper og vekstfri utvikling.

To av forskerne som har signert dokumentet er NTNU Samfunnsforsknings Mads Dahl Gjefsen og Berit Therese Nilsen. De er prosjektledere for henholdsvis L2D-prosjektet, som utreder kosekvesene av etableringen av store datasentre i norske kommuner, og Post CC-prosjektet, som undersøker hvordan vi kan leve gode, meningsfylte liv med et lavere forbruk. Nilsen er i også en av koordinatorene for Geminisenteret for framtider etter vekst (Gemini Centre for Post-Growth Futures).

Gjefsen mener digitalisering har en tendens til å bli omtalt som utelukkende positivt i et bærekraftsperspektiv, og at det ikke stilles nok spørsmål ved om det er et motsetningsforhold mellom mer digitalisering og bærekraft. Også det digitale vi foretar oss har et klimaavtrykk, og dette er sentralt i prosjektet han leder. Han mener dette utgangspunktet er en god anledning til å minne politikerne på hva forskningen sier.

– Vi vil formidle fra prosjektene våre, og denne innspillsrunden var en kjempegod mulighet til det. Det at bærekraftsarbeid i Norge skal gjennomgås i stor skala, men at man hopper bukk over et så viktig grunnutgangspunkt som at veksten må fortsette, går i beina på mye av det vi i forskningsverdenen fortsatt syns er viktig å utfordre. Så det at innspillsrunden var formulert sånn som den var, ble en påminnelse om at vi har en viktig formidlingsjobb å gjøre, sier han.

Også Nilsen mener det er viktig at politikerne blir minnet på at forskningen finnes og må tas i bruk.

– Vi har mye kunnskap om hva som må til for å lykkes med å skape bærekraftige samfunn, som bare venter på å bli en del av politiske prioriteringer. Deler av denne kunnskapen handler om at vi må slutte å tro at evig vekst er mulig. Samtidig mener vi det er fullt ut mulig for mange å leve veldig gode – om ikke bedre liv – med et redusert eller mer nøysomt forbruk, sier hun.

– Utfordringen med å kommunisere denne forskningen er at digitalisering kan være både positivt og negativt i et bærekraftsperspektiv. Men at det nå løftes både på EU-nivå og nasjonalt at disse to tingene skal gå hånd i hånd, og at det er sånn vi skal få til omstillingen, er mer problematisk. Det blir veldig fort svart-hvitt.