Har studert lærere uten lærerutdanning

De siste årene har det vært mye debatt rundt læreryrket og -utdanningen. Søkertallene til lærerutdanningene har gått ned, og det har vært mye debatt om lærermangel. Mens SSBs framskrivning av situasjonen tilsier at vi om noen år vil ha flere lærere enn det er behov for, har samme modell tidligere vist at vi er på vei mot lærermangel i norsk skole.

Disse sprikende framskrivingene har ført til mye debatt, for mens lærerorganisasjoner har hevdet at det trengs flere lærere, har dette blitt utfordret av KS (Kommunesektorens organisasjon). SØF, som også tidligere har forsket på rekruttering av lærere, slo i en rapport fra 2023 fast at de fleste skoler hadde små eller ingen utfordringer med å rekruttere lærere.

En SØF-rapport fra 2021 vurderte lærersituasjonen ved norske skoler. Der fant forskerne store forskjeller mellom ulike ansettelsesstatistikker. Mens PAI (Personaladministrativt informasjonssystem) gav inntrykk av at ca. 5 prosent av lærere i Norge ikke oppfyller kompetansekravene i opplæringsloven, var det tilsvarende tallet fra SSB 20 prosent. Elementer som ble trukket frem som mulige forklaringer på forskjellene var for eksempel utdanning fra utlandet, ansatte under utdanning og hvordan vikarer telles inn i statistikkene.

Når tallet på hvor mange lærere i norsk skole som antas å mangle lærerutdanning spriker såpass mye, gjør dette debatten rundt læreryrket og fremtidens behov for lærere utfordrende.

Dette er bakgrunnen for at oppdragsgiver KS ønsket mer kunnskap om hva som gjemmer seg bak tallene i henholdsvis PAI-registeret og hos SSB. Arbeidet med å undersøke hvem disse lærerne er har nå blitt til en rapport, forfattet av SØF-forskerne Jon Marius Vaag Iversen, Marianne Haraldsvik og Ole Henning Nyhus.

For å få en mer presis oversikt over forskjeller i de ulike lærerstatistikkene og omfanget av lærere som ikke har godkjent lærerutdanning, ønsket KS en komparativ analyse av de to registrene. Her koblet man også på informasjon om lærernes utdanningsløp og informasjon om registerbasert ansettelsesforhold. Denne analysen har nå blitt presentert i SØF-rapport nr. 3/24, som har fått tittelen «Hvem er lærerne uten lærerutdanning?»

Forskerne har funnet flere tydelige tendenser som besvarer spørsmålet:

• Lærerne uten godkjent utdanning jobber oftere i lavere stillingsprosent enn lærerne med godkjent utdanning.
• De uten lærerutdanning er sjeldnere fast ansatt og oftere timelønnet enn de med godkjent utdanning. Spesialpedagoger skiller seg noe ut her, og er oftere fast ansatt.
• Det er en høyere andel lærere uten godkjent utdanning i private skoler enn det er i offentlige skoler.
• Ingen fag er overrepresentert; ufaglærte eller ansatte med annen utdanning enn lærerutdanning brukes i de fleste fag. Eksempler på dette er lærerstudenter som jobber som vikarer og lærere med spesialkompetanse innenfor et fag (for eksempel kunst eller musikk), men som mangler lærerutdanning.
• Av lærervikarer som rekrutteres gjennom bemanningsbyrå har ca. halvparten lærerutdanning, mange av dem som barnehagelærere eller førskolelærere. Av disse vikarene fra bemanningsbyrå har de med godkjent utdanning større stillingsprosent enn de som mangler utdanning.

En annen sentral del av prosjektet var å analysere forskjellene mellom lærerstatistikkene ved bruk av data på individnivå. Hvem er lærerne som karakteriseres som uten lærerutdanning hos SSB og som likevel har godkjent utdanning i Utdanning i PAI-registeret?

I hovedsak fant forskerne tre årsaker som forklarer forskjellen mellom de to statistikkene:

• Mange lærere med utdanning før 2000 er ansatt som adjunkt og lektor, men er oppført «uten lærerutdanning» i SSBs statistikk. En sannsynlig forklaring på dette er mangelfull rapportering i SSBs registre før 1999.
• Mange lærere med utdanning fra utlandet er oppført «uten lærerutdanning» i SSBs statistikk. Utdanningsinformasjonen i SSB-statistikken er upresis for disse lærerne.
• Skolene/skoleeier har mulighet til å ansette lærere med «tilsvarende» pedagogisk kompetanse. Lærere med mye pedagogisk utdanning er i en del tilfeller ansatt som adjunkt/lektor.

Studien SØF-forskere har gjort viser altså at mange av lærerne i disse statistikkene besitter både pedagogisk og faglig kompetanse, selv om de er registrert som «uten godkjent utdanning» eller som «lærere uten lærerutdanning» i lærerstatistikkene, og i mange tilfeller fanges opp ulikt i de to statistikkene.