Nr. 3/24: Hvem er lærerne uten lærerutdanning?

Framstillingen av læreres utdanning og kompetanse har blitt mye debattert de siste årene og debatten er ofte knyttet til fallende søkertall til lærerutdanningene.

Sviktende søkertall til lærerutdanningene gir bekymringer for lærermangel fram i tid. SSB framskriver hvert tredje år tilbud og etterspørsel etter lærere ved bruk av modellen LÆRERMOD. Deres simuleringer tilsier en økning i antall lærere fram mot 2040, sammen med fallende elevtall i Norge, som igjen tilsier lavere etterspørsel etter lærere. Dette gir dermed et overskudd av lærere i perioden, sammenlignet med dagens situasjon (Gunnes mfl., 2023). Tidligere simuleringer av modellen har vist mangel på lærere framover (Gunnes mfl., 2018). En av forutsetningene bak disse framskrivingene, er imidlertid at det uteksamineres lærere på dagens nivå.

Formålet med dette prosjektet og denne forskningsrapporten er å nyansere kunnskapen om gruppen av lærere som regnes som «uten godkjent utdanning» eller «lærere uten lærerutdanning» og de lærerne som grupperes ulikt mellom statistikkene. Formålet med prosjektet er å beskrive hvem denne gruppen av lærere er, hva deres utdanningsbakgrunn er og hvordan de karakteriseres i statistikkene Vi har ingen statistisk informasjon om kompetansevurderingen som gjøres av skoleeier, men vi kan beskrive lærerne som blir vurdert til å ha pedagogisk kompetanse av skoleleder/skoleeier, men ikke regnes som lærerutdanning i SSB.

NTNU Samfunnsforskning, ved Senter for økonomisk forskning, har hatt flere prosjekt om lærerstatistikken og om lærerrekruttering de siste årene. Iversen, Haraldsvik og Krehic (2023) analyserte rekrutteringsutfordringene blant norske skoler. Konklusjonen fra denne rapporten var at de aller fleste skolene sier de ikke har store utfordringer med å rekruttere lærere, men at utfordringene er knyttet til geografi, trinn, fag og arbeidsmarked. I distriktene, særlig i Nordland, Troms og Finnmark, er rekrutteringen ganske vanskelig. Det er også vanskeligere på 1.-4. trinn og på yrkesfag på videregående skoler. Stillinger som lyses ut i løpet av skoleåret er også vanskelig å få tilsatt i. Iversen mfl. (2023) knytter imidlertid utfordringene til generelle kjennetegn ved arbeidsmarkedet. I deler av Norge er det mangel på arbeidskraft og dette gjelder også lærere. Andre vesentlige poeng fra denne rapporten er at studentenes valg om spesialisering i lærerutdanningen ikke samsvarer med behovet i skolen. Det er størst mangel på lærere på 1.-4. trinn. Det kan imidlertid se ut til at søkertallene for grunnskolelærerutdanning 1-7 er på vei opp (Samordna opptak, 2023).