Vanskeligst å rekruttere lærere for de yngste elevene

Det mangler lærere i Nord-Norge, i språkfag og på 1.-4. trinn. Men de fleste steder i Norge er det ikke særlig utfordrende å rekruttere lærere, konkluderer forskere fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i en ny rapport.

Fotografi. Barn i en klasseromssituasjon. Vi ser barna bakfra, og de ser opp mot tavla.
Det er behov for flere lærere på 1.-4. trinn.

Gjennom spørreundersøkelser og intervjuer har forskere fra Senter for økonomisk forskning (SØF) undersøkt hvorvidt kommuner og skoler over hele landet har problemer med å rekruttere lærere med godkjent lærerutdanning. Resultatene viser at det ikke er noe overordnet problem med å rekruttere lærere i Norge, men at noen lærerstillinger er vanskeligere å fylle enn andre.

– De fleste skoler har små eller ingen utfordringer, men det er noen steder og regioner som sliter med å rekruttere lærere, og det er mangel på enkelte typer lærere, oppsummerer seniorforsker Jon Marius Vaag Iversen i SØF.

Iversen sier det ikke er noe som tyder på at læreryrket utpeker seg som spesielt vanskelig å rekruttere til, men at etablerte mønstre vi ser i hele arbeidsmarkedet også gjelder lærere. Dette gjelder for eksempel å rekruttere arbeidskraft med kompetanse til de nordligste fylkene og til steder utenfor de store byene.

Noen fag og alderstrinn mer utfordrende

Selv om de færreste skolene og kommunene oppgir å ha store vansker med å rekruttere lærere, finner SØF-forskerne tendenser til at noen typer lærerstillinger er mer utfordrende å rekruttere til. Lærere i fremmedspråk, lærere i enkelte yrkesfag og lærere på 1.-4. trinn i grunnskolen er vanskeligere å rekruttere enn andre.

Iversen mener det kan være flere grunner til at det mangler enkelte typer lærere, og peker på inndelingen av grunnskolelærerutdanningen som en av årsakene skolene selv oppgir for hvorfor det er vanskelig å rekruttere lærere til de lavere barneskoletrinnene. Lærerstudenter i dag velger om de vil spesialisere seg på 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn

– Skolene peker på at det er færre som velger 1.-7. trinn som spesialisering. De velger 5.-10. fordi de tror det gir dem flere bein å stå på, siden de kan jobbe både på barneskolen og ungdomsskolen, forteller Iversen.

– Men så er det faktisk på småtrinnet det er størst behov for flere lærere.

Fotografi av Jon Marius Vaag Iversen
Seniorforsker Jon Marius Vaag Iversen ved SØF er en av forskerne bak rapporten.

Ingen enkle løsninger

Vikarer med godkjent lærerutdanning er også mangelvare, og Iversen mener også dette handler om situasjonen i arbeidsmarkedet.

– Det at mange sliter med å finne vikarer med godkjent lærerutdanning handler rett og slett om at det er lav arbeidsledighet blant lærere. Utdannede lærere i Norge er ikke arbeidsledige.

Det at det ikke er noen overordnet tendens til lærermangel, men heller mangel i enkelte områder og innenfor visse fagområder og alderstrinn, gjør det også utfordrende å skulle løse problemene. Etter den langvarige streiken i fjor og medieoppslag om synkende søkertall til lærerutdanningen har lærernes lønnsnivå og rekruttering til lærerutdanningen fått mye oppmerksomhet. Iversen mener imidlertid ikke det er så enkelt som å øke søkertallene eller den gjennomsnittlige lærerlønna når lærermangelen bare opptrer flekkvis.

– Om vi utdanner tusen flere lærere eller øker lønna til alle lærere med 10 prosent så er det ikke sikkert at det løser utfordringene i Nord-Norge, påpeker han.

– Det er kanskje behov for å differensiere mer mellom regioner og typer lærere når man skal iverksette tiltak for å rekruttere flere.

Nøkkelpersoner