Foreldre og forskere advarer om en hardere ungdomskultur

Da arrangementet på Litteraturhuset først ble annonsert, ble billettene revet bort på bare noen timer. Og selv etter at arrangementet ble flyttet til et større lokale ble det utsolgt. For mange ville høre historien om Peder Angel, og vite mer om forskningen som viser at livet har blitt langt vanskeligere for mange unge de siste årene.

John Arne Langen og Anna Lundquist Langen, som tidligere har vært gjester i Forskerpodden UTAFOR, fortalte om alt de har opplevd det siste året, siden de mistet eldstesønnen Peder Angel i selvmord. I året som har gått har de fått innsyn i mobbingen sønnen ble utsatt for, og sitter i dag igjen med et bilde av at det kan være svært tøft å være ung i dag.

– Det er ganske sjokkerende hva folk får seg til å si, sa far John Arne Langen fra scenen, om meldingene som ble sendt til sønnen deres, og som de etter hans død har fått se.

– Når ble det slik at vi bare kan slenge fra oss all dritten vi har i sekken til andre? Spurte mor Anna Lundquist Langen.

Selv om foreldrene var klar over at Peder Angel ble utsatt for mobbing, var det mye de ikke fikk vite før etter hans død. Moren peker på at det i dag eksisterer en tydelig «snitchekultur» blant unge, som innebærer at man ikke skal fortelle til voksne hva man blir utsatt for. Denne håper foreldrene å få slutt på. De har siden sønnens død vært svært åpne, og stilt opp i media for å fortelle sønnens historie. Håpet er at de med åpenheten kan hjelpe andre.

– Hvis historien kan bidra til å redde bare én, så er det verdt det, sa moren.

– Vår historie er ikke unik. Det er mye dritt der ute. Nå må vi våkne opp alle sammen og se at nå må vi hjelpe hverandre.

Foreldrene er også tydelige på at de mener smarttelefonen har gitt mobbing en ny dimensjon. Der mobbingen tidligere kunne være begrenset til skolegården, er både mobberne og ofrene nå koblet på nett nærmest døgnet rundt.

– Jeg ble også mobbet, forklarte Lundquist Langen.

– Men forskjellen var at når jeg kom hjem fra skolen så fikk jeg fri.

Foreldrenes oppfatning av hvordan det er å være ung i dag, finner dessverre også støtte i forskningen. Siden 2011 har NTNU Samfunnsforskning har hatt ansvaret for å analysere resultatene fra Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en årlig brukerundersøkelse for norske elever fra 5. trinn til vg3. Deltakelsen er jevnt høy, og undersøkelsen er derfor viktig for å forstå hvordan norske elever har det.

På arrangementet presenterte Avdeling mangfold og inkluderings Christian Wendelborg funn fra undersøkelsene som viser hvordan norske elevers trivsel og motivasjon har utviklet seg de siste årene. Utviklingen er urovekkende: Fra å ligge ganske stabilt i årene 2011-2014, registrerte forskerne deretter en gradvis, men markant nedgang i elevers trivsel og motivasjon i de påfølgende årene, før det nå ser ut som pilene begynner å peke oppover igjen. Samtidig har det også vært en kraftig økning i mobbing. Mens mobbetallene var relativt stabile de første årene, begynte en bratt stigning under pandemien.

Tallene er dramatiske, ikke minst når man husker på alle enkeltmenneskene som gjemmer seg bak statistikken.

– I det vi forteller om, ligger historien til Peder Angel og mange andre, poengterte Wendelborg.

Han mener mobbingen ikke er et skolespesifikt problem, men at skolene må bli flinkere til å forberede elever på det de møter.

– Det er veldig mye annet utenfor skolen som påvirker hvordan barn har det på skolen, sa han.

Forskerne peker blant annet på en hardere ungdomskultur, preget av høy digital tilstedeværelse, roasting (grove fornærmelser under påskudd av humor) og rating (barn og unge som rangerer og setter karakterer eller poeng på hverandre). At mobbetallene brått endret seg under pandemien, spekulerer Wendelborg i om kan ha en sammenheng med at restriksjonene endret måten vi samhandler og omgås hverandre på.

Beate Wold Hygen, som blant annet forsker på unges gaming og bruk av sosiale medier, er enig i at mer digital tilstedeværelse og samhandling bidrar til en vanskeligere hverdag for de som opplever ekskludering og mobbing. Samtidig som disse digitale plattformene bidrar til mye positivt for mange, er det også arenaer som muliggjør mobbing og ekskludering på nye måter, og uten å være avgrenset av for eksempel tiden i skolegården.

– Som det ble sagt i stad, det var mobbing før også, men da fikk du fri når du kom hjem. Nå kan meldingene komme til alle døgnets tider, sa Hygen, med henvisning til mor Anna Lundquist Langens egen opplevelse av mobbing da hun var barn.

Hvordan skal vi så løse mobbeproblemet? Det ble hovedtema da forsker Christian Wendelborg senere fikk møte seniorrådgiver ved Statsforvalteren i Trøndelag, Gitte Franck Sehm og NTNU-student Kaisa Amdam til panelsamtale. Amdam, som også tidligere har fortalt sin historie på et arrangement i regi av NTNU Samfunnsforskning, mener det er viktig å lytte til de unge for å finne ut hva de faktisk har behov for.

Ungdomstiden kan være sårbar, og Amdam påpekte at unge ikke nødvendigvis selv har de verktøyene som skal til for å klare å håndtere en vanskelig situasjon. Hun har selv opplevd utenforskap, men fikk det bedre etter at hun var ferdig på videregående, selv om hun fortsatt kan kjenne på utenforskap. Det at hun nå syns det går bedre, tror hun har å gjøre med at hun har blitt eldre.

– Ting blir kanskje ikke bedre, men de blir lettere å håndtere. Man får verktøyene til å takle det, beskrev hun.

Kvelden ble avrundet med et innslag der John Arne Langen og Anna Lundquist Langen holdt en nedkortet versjon av foredraget de har reist rundt med på skoler og i barnehager det siste året. Der trakk de blant annet paralleller mellom Peder Angels liv og teksten «All den tid jag har ska jag leva som jag vill» fra sangen «Gabriellas sång». For Peder Angel levde slik han ville, men det ville ikke mobberne gå med på. Som et sterkt punktum for kvelden sang faren sangen for publikum, før siste del av sangen sunget av Peder Angel selv, i et videopptak fra en opptreden om lag et halvt år før han døde.

PS. Fikk du ikke vært tilstede på arrangementet? Hvis du vil høre Peder Angels historie kan du også lytte til podkastserien Forskerpodden UTAFOR, der første episode blant annet handler om denne historien. Du finner Forskerpodden UTAFOR der du lytter til podkast, eller du kan høre episoden her.

Hvis du er interessert i denne typen arrangementer, følg oss gjerne på Facebook eller følg med på denne siden.