Eget kapittel om russetiden: NTNU Samfunnsforsknings forskere ser en russetid der ekskludering, utfrysing og trakassering får stort spillerom
I rapporten «En skolehverdag under press: Jakten på trygghet og tilhørighet» presenteres det årlige dypdykket i Elevundersøkelsen. Presset øker. Her er det også viet et eget kapittel til russetiden, hvor forskere i NTNU Samfunnsforskning har sett på hvordan feiringen virker inn på elevenes opplevelse av skolemiljøet.
Årets dypdykk er gjennomført blant elever og ansatte i videregående skole, hvor det spesifikt er sett på elevenes opplevelse av skolemiljøet, og særlig aspekter som trivsel, tilhørighet og skolens målstruktur.
Den ferske rapporten, som du kan lese her, belyser også temaer som stress, press og toleranse.
Dypdykket er gjennomført av NTNU Samfunnsforsknings forskere Christian Wendelborg, Beate W. Hygen, Siri Mordal, Sonia Tangen og Trond Buland.
Et av hovedfunnene i rapporten forteller at forskerne ser et markant økt press for elever i videregående skole de siste 10 årene.
Du kan lese mer om rapportens hovedfunn på oppdragsgiver Utdanningsdirektoratets nettsider her.
Russetiden påvirker alle årene på videregående
I rapporten er det også viet et eget kapittel om russetiden.
Det er noen lyspunkter. «Når elever opplever at det er aksept og toleranse for mangfold på skolen påvirker dette deres trivsel og tilhørighet», skriver forskerne i en egen drøftingsdel helt bakerst i rapporten, men de understreker også: «Denne rapporten viser at russetiden har utviklet seg til å bli en arena der ekskludering, utfrysing og trakassering får dyrkes fritt».
I det samme avsnittet fortsetter forskerne: «Det virker som en «fluenes herre»-mentalitet der skolen har lite å si, kommersielle aktører tar stor plass og den sterkeste eller de mest populære elevene kan bestemme hvem som er inne og hvem som er ute».
«Dette er kanskje en karikert framstilling, men tegn på at det finnes noe veldig usunt knyttet til russetiden er tydelig til stede. Russetiden påvirker heller ikke bare «årets russekull», men alle årene på videregående», skriver forskerne.
Det virker som en «fluenes herre»-mentalitet der skolen har lite å si, kommersielle aktører tar stor plass og den sterkeste eller de mest populære elevene kan bestemme hvem som er inne og hvem som er ute.
Mener vurderinger, tester og eksamener blandet inn i russetiden er en dårlig løsning
I det samme drøftingskapittelet skriver forskerne at elever og skolene som deltar i studien melder om et betydelig faglig press i forbindelse med russetiden.
De ansatte opplever det på sin side som et paradoks at det finnes elever som i tre år har arbeidet hardt for å oppnå gode resultater, men så ødelegger russetiden for innspurten.
Russetiden fører til både fravær og mindre fokus på fag og skole, skriver de.
«Både russen selv og de ansatte på skolene mener at dagens ordning med vurderinger, tester og eksamener blandet inn i russetiden er en dårlig løsning», skriver forskerne i rapporten.
Nesten halvparten av guttene har gjort noe ulovlig i russetiden
I arbeidet har forskerne spurt elevene om utvalgte hendelser og situasjoner de har opplevd i russetiden.
Omtrent halvparten av både gutter og jenter har opplevd drikkepress i forbindelse med russetiden. 46,9 prosent av guttene og 47 prosent av jentene har opplevd dette, mens omtrent 40 prosent (37,5 prosent av guttene og 39,8 prosent av jentene) har angret på hvor mye de har drukket i russetiden.
Flere jenter (55,7 prosent) enn gutter (45,3 prosent) har blitt bekymret for egen økonomi på grunn av pengebruk i russetiden.
Gutter rapporterer høyere forekomst av lovbrudd og risikofylte situasjoner enn jenter. For eksempel har 15,8 prosent av guttene fyllekjørt, sammenlignet med 5,9 prosent av jentene.
18,8 prosent av guttene har sittet på med noen som har fyllekjørt, mens dette gjelder bare 7 prosent av jentene. Andelen gutter som har gjort noe ulovlig er også betydelig høyere (41,7 prosent) enn andelen jenter (17,9 prosent).
«Dette kan tyde på at gutter i større grad deltar i eller eksponeres for ulovlige aktiviteter i russetiden», skriver forskerne i rapporten.
Her siterer de også utvalgte svar fra spørreskjemaet, som for eksempel dette:
Jeg syns russetiden har utviklet seg fra noe fint, med feiring etter gjennomført skolegang, til noe nesten ekkelt og flaut. Det er mye utestenging, oppfordringer til å bruke narkotiske stoffer og innta alkohol, mye kroppspress og lite respekt ovenfor det motsatte kjønn, hverandre, naturen og resten av samfunnet.
Sosiale medier, stress og press
I tillegg til dette egne kapittelet dedikert til russetiden, har forskerne i rapporten også blant annet sett på sosiale medier og elevenes skolemiljø, stress og press, hvilke faktorer som kan ha innvirkning på trivsel, tilhørighet og motivasjon – og rammer og strukturer for inkludering i skolen.
Du kan lese hele rapporten «En skolehverdag under press: Jakten på trygghet og tilhørighet» her, eller nederst på siden.
NTNU Samfunnsforskning AS har gjennomført utdypende undersøkelser basert på resultatene i Elevundersøkelsen siden 2011. Det er disse undersøkelsene som kalles «dypdykk». De er kvalitativt rettet, men inkluderer ofte tillegg av kvantitative analyser av Elevundersøkelsens data. Avhengig av tema kan disse analysene også kombineres med andre data. I år er det gjennomført en egen spørreundersøkelse i dypdykket.
Det er Utdanningsdirektoratet som er oppdragsgiver for Eleveundersøkelsen. De har en egen sak om årets dypdykk på sine nettsider her.
Foto russebilde: COLOURBOX
