– Jeg ble aldri spurt om å være med

Kaisa Amdam (19) kjente på en helt egen form for utenforskap gjennom store deler av livet på skolen. – Jeg ble aldri invitert. For de andre i klassen var jeg en ikke-person, sier hun. Amdams historie gjorde inntrykk på tilhørerne da INCLUSCHOOL-prosjektet arrangerte frokostmøte på Litteraturhuset.

Ble ikke inkludert: Kaisa Amdam hadde ikke venner på videregående. Hun ble ikke invitert. Nå setter hun ord på hvordan hun hadde det de tre årene. Foto: NTNU Samfunnsforskning

Fredag 17. januar arrangerte INCLUSCHOOL, som er et samarbeid mellom NTNU og NTNU Samfunnsforskning, frokostmøtet «Fellesskap på hell i videregående skole?» på Litteraturhuset i Trondheim. Her innledet direktør for kompetanse Vegard Iversen i Trøndelag fylkeskommune, sammen med NTNU Samfunnsforsknings forsker Christian Wendelborg og Ane Qvortrup, som er leder for Senter for gymnas- og yrkesfaglig utdanningsforskning ved Syddansk Universitet i Danmark.

Etter innledningen deltok blant andre Kaisa Amdam i en panelsamtale om mange nedslående undersøkelser om tilstanden i den norske skolen de siste årene, som i NTNU Samfunnsforsknings siste dypdykk i Elevundersøkelsen, «En skolehverdag under press: Jakten på trygghet og tilhørighet».

Amdam manglet tilhørighet igjennom store deler av sine 12 år på skolen, ikke minst på videregående.

– Jeg tror de andre elevene var litt redde for meg, siden jeg leste bøker og var flink på skolen. Derfor ble jeg heller aldri spurt om å være med på fester aller andre sosiale ting. For de andre i klassen var jeg en ikke-person. De tenkte ikke over at jeg eksisterte. Jeg var så utafor at jeg ikke en gang ble utestengt, sier Amdam.

– For de andre i klassen var jeg en ikke-person. De tenkte ikke over at jeg eksisterte. Jeg var så utafor at jeg ikke en gang ble utestengt.

Kaisa Amdam (19) om årene på videregående skole
På Litteraturhuset: Kaisa Amdam nummer tre fra venstre, sammen med Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning), Ane Qvortrup (Syddansk Universitet i Danmark), Vegard Iversen (Trøndelag fylkeskommune) og møtelederne Joakim Caspersen (NTNU Samfunnsforskning) og Edvin Krüger Solberg (Charlottenlund videregående skole). Utenfor bildet deltok også elev- og lærlingombud Benthe Asp i Trøndelag i panelsamtalen. Foto: NTNU Samfunnsforskning

– Vi kan ikke overhøre Kaisas stemme

Prosjektleder Marit Uthus i INCLUSCHOOL, prosjektet som har som ambisjon å utvikle ny kunnskap om inkludering og inkluderende praksiser i skolen, hyller Kaisa Amdam for at hun tør å stå frem med sin historie.

– Det kan bety mye for andre som opplever utenforskap i skolen. At Kaisa står frem og tar plass, viser andre at de ikke er alene, sier Uthus, som ellers er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved NTNU Institutt for lærerutdanning.

Uthus la under frokostmøtet spesielt merke til at Amdam advarte mot å heve aldersgrensen for bruk av sosiale medier, som regjeringen jobber med nå. For Amdam ble et sosialt liv på internett et viktig alternativ til fravær av venner på skolen.

– Det kan vi ikke overhøre. Hennes stemme blir et argument for å heller satse på å styrke fellesskapet i skolen. Skolen må sette av tid til å gi elevene innsikt i hvordan de selv har en uhyre viktig rolle i mellommenneskelige relasjoner både for seg selv og andre - både i sosiale medier og fysisk på skolen, sier Marit Uthus.

I 2024 lagde NTNU Samfunnsforsking en egen podkastserie om ungt utenforskap og hvilke følger det kan ha for den enkelte, pårørende og samfunnet. Flere av instituttets forskere deltar i serien. Du kan høre den første episoden av totalt fem under, hvor foreldrene til Peder Angel Lundquist Langen deltar. Peder Angel tok sitt eget liv etter utstrakt mobbing, bare 19 år gammel.

– Snakk heller med de som tapte elevrådsvalget

Kaisa Amdam har det bedre nå, takket være «en god og snill kjæreste», familie, venner hun er blitt kjent med på internett og et nettverk i politikken, hvor Amdam har engasjert seg for Høyre.

Hun registrerte uansett at Fadderuka da hun begynte å studere i høst var en ny kritisk fase for å skaffe seg venner. Havner du først utafor da, er det vanskelig å komme på innsida igjen, mener hun.

Litt som da hun spiste lunsjmaten sin i trappa, i klasserommet eller til og med på do igjennom hele videregående fordi hun ikke var inne i de store gjengene som tok opp plassen rundt bordene i kantina.

– Jeg har valgt å si ifra for å vise de som skal ta avgjørelser hva som foregår. Et tips er å ikke snakke med elevrådsrepresentanter. De representerer de populære, de som vant. Det kan være mer nyttig å snakke med de som tapte valget, sier Kaisa Amdam.

INCLUSCHOOL er nå halvveis i prosjektperioden og begynner å se konturer av forskningsfunn de tror kan komme til nytte for skoler som jobber med inkludering.

– Vi samarbeider tett med både skoler, lærere og elever, og utfordres stadig vekk på våre egne perspektiver, sier prosjektleder Uthus.

Du kan lese mer om INCLUSCHOOL på NTNUs nettsider her, eller hos oss i NTNU Samfunnsforskning i lenka nederst.

Flere spørsmål om INCLUSCHOOL-prosjektet? Ta kontakt: