INCLUSCHOOL

Forskningsprosjektet INCLUSCHOOL skal utvikle ny kunnskap om inkludering og inkluderende praksiser i skolen.

Inkluderende utdanning står høyt på den globale agendaen. Både Salamancaerklæringen og FNs bærekraftmål 4 handler om inkludering i skolen.

Internasjonal og nasjonal forskning viser at det er stor avstand mellom idealet om inkludering og skolens faktiske praksis. Dette har alvorlige konsekvenser både for elevers helse og læring her og nå, og for deres videre utdanning og arbeids- og samfunnsdeltakelse.

Siden UNESCO-konferansen i Salamanca i 1994 har inkludering i skolen stått høyt på agendaen både i Norge og internasjonalt, men enda gjenstår mye på realiseringsplanet. Forskningen har i stor grad utforsket inkludering som et teoretisk begrep, mens praksisstudier som oftest har blitt initiert «ovenfra» av stat og kommuner, og da i form av programmer der inkludering er ferdig definert på forhånd. Med dette som bakteppe ønsker vi i denne delstudien utforske inkludering og inkluderende praksiser «nedenfra og opp», i tett samarbeid med elever og lærere ved en unik mangfoldskole. Hensikten med delstudien er å forstå inkludering (og ekskludering) slik dette erfares av elever og lærere, og å vinne ny kunnskap om hvordan elevenes egne stemmer kan inngå i og legges til grunn for utvikling av inkluderende praksiser.

Inkludering i skolen følger ikke av overordna strategier og planer, men må gjøres i praksis – i faktiske møter med elever. Dette er utgangspunktet for denne delstudien hvor vi undersøker inkludering som interaksjonell praksis.

Tidligere forskning viser at det er utfordrende å legge til rette for interaksjonell deltakelse og inkludering for elever med begrensa verbalspråklige ferdigheter i norsk, slik som blant annet nyankomne elever og tegnspråklige elever. Vi har derfor et særlig fokus på disse elevgruppene.

I tett samarbeid med et utvalg lærere undersøker vi en-til-en-samtaler mellom elev og lærer, helklassesamtaler og gruppesamtaler mellom elever. Vi bruker video og gjør næranalyser av både verbalspråklige og nonverbale dimensjoner i interaksjonen, med blikk for hva som fremmer og eventuelt hemmer inkludering.

Elever med spesielle behov er sårbare for ekskludering. De blir også i liten grad hørt i prosesser som handler om utvikling og gjennomføring av ulike hjelpetiltak til tross for at dette er en rettighet som beskrives både i Barnekonvensjonen og Opplæringsloven.

I denne delstudien ønsker vi å følge noen elever gjennom det som ofte kalles den spesialpedagogiske tiltakskjeden; fra bekymring via henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste, til gjennomført spesialundervisning. Vi ønsker å prøve ut elevmedvirkning i alle ledd av prosessen med mål om elevens aktive deltakelse i beslutninger som tas, samtidig som vi forsker på prosessen. Hensikten med delstudien er å få kunnskap om hvordan en kan legge til rette slik at eleven får en reell mulighet til å uttrykke sitt syn, hvordan elever, lærere og PP-rådgivere opplever prosessen, og hvilke utfordringer og muligheter som dukker opp når elever systematisk får medvirke.

Alle elever har ulike behov, men hvordan tenker skolen om elevenes behov? Og på hvilke måter skiller læreres vurderinger av enkeltelever seg fra hverandre? Skiller skoler seg fra hverandre i forståelsen av hva som er en «normal» elev- og på hvilke måter?

Delprosjektet foregår i tre faser:

• i fase 1 utvikler forskere og lærere sammen en forståelse av hvilke tema og spørsmål som er vesentlige for å forstå inkludering og normalitet i en sammensatt skole
• i fase 2 gjennomføres en spørreundersøkelse ved flere skoler basert på samarbeidet i fase 1. Forskere og lærere fortolker og sammenligner resultatene og presenterer det for skolen
• i fase 3 reflekterer de samme lærerne og forskerne over utvalgte resultater sammen med flere lærere, representanter fra pedagogisk psykologisk tjeneste og lærerstudenter.

Målet er økt bevissthet om inkludering som bevisste valg i en kompleks hverdag.