Minoritetsspråkliges erfaringer med tolking i møte med det offentlige

Møter mellom minoritet og majoritet innebærer en rekke ulike kommunikasjonssituasjoner. Slike møter kan være formelle eller uformelle, de kan være planlagte eller oppstå spontant, de kan handle om hverdagslige ting eller de kan omhandle uvanlige eller vanskelige tema. Tolking mellom minoritetsspråklige og det offentlige handler som oftest om de formelle og planlagte samtalene. Slike samtaler påvirkes av en rekke forhold – både knyttet til tolk, tolkebruker, tolkesituasjon og rammebetingelser. I tillegg påvirkes samtalen av rollen til den offentlige samtalepartneren. Denne rapporten handler om erfaringer med tolking fra minoritetsspråkliges perspektiver. Hvilken erfaring har de med å bruke tolk? Hvilken forståelse har de av tolkens rolle? I hvilken grad har de informert/forberedt tolken på hva samtalen skal handle om? Dette er spørsmål som belyses i rapporten.

Rapporten bygger på prosjektet «Minoritetsspråkliges perspektiver på tolking og tolkemedierte møter med det offentlige», som er gjennomført på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Formålet med prosjektet har vært å få fram minoritetsspråklige innbyggeres erfaringer og perspektiver på bruk av tolk og gjennom dette bidra til at brukerperspektivet blir ivaretatt i implementeringen av den nye tolkeloven. loven. Tolkebrukere er en bredt sammensatt gruppe. Det er innbyggere som bruker tegnspråk på grunn av en hørselshemming, det er minoritetsspråklige innvandrere som ikke behersker norsk godt nok i formelle situasjoner, og det er urfolk og nasjonale minoriteter som har sine egne språk og har behov for tolk når de kommuniserer med norskspråklige.