Evaluering av gjenopprettingsarbeidet ved IHK og IMS

På bakgrunn i arbeidsmiljøproblemer vedtok NTNU styret høsten 2019 deling av Institutt for historiske studier i to nye institutter (Institutt for historiske og klassiske studier, og Institutt for moderne samfunnshistorie). For å sikre forsvarlig arbeidsmiljø og samarbeid på tvers av de to nyopprettede instituttene ble det i igangsatt et gjenopprettingsarbeidsprosjekt som involverte deltakelse fra begge institutt, og fra organisasjonsnivåene over.

Denne rapporten beskriver en evaluering av dette gjenopprettingsarbeidet, og ser på om arbeidet har bidratt til medvirkning, arbeidsmiljø, koordinering og ressursbruk, og på forutsetninger for fremtidig organisering av historiemiljøet, samt på gjenopprettingsarbeidet som metode.

Arbeidsmiljøet er forsvarlig ved begge institutt og arbeidshverdagen er blitt normalisert for ansatte. Forsknings- og undervisningssamarbeidet på tvers oppleves som fungerende, men organisatoriske barrierer som følge av at en nå er to institutter fører til tilfeller med suboptimal ressursbruk med tanke på veiledning, sensurering, emneundervisning og administrasjon.

Vi finner at gjenopprettingsarbeidet i hovedsak er blitt gjennomført i tråd med styrevedtaket fra 2019 og med prinsippene som ble satt for arbeidet. En har søkt å gå forsiktig frem, å fokusere på gjenoppretting av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og å få til fungerende samarbeid på tvers. Gjenopprettingsarbeidet har medvirket til normal drift ved instituttene gjennom en strukturert tilnærming som har bidratt til å løse praktiske problemer uten at konfliktdynamikk har oppstått. Det er samtidig fortsatt vanskelige relasjonelle forhold på tvers av instituttene og gjenopprettingsarbeidet har i liten grad eksplisitt jobbet med strategiske og organisatoriske forutsetninger for fremtidig organisering. Derfor vil en samling av historiemiljøet medføre en risiko for arbeidsmiljø og faglig engasjement ved begge institutt.

Ved en omorganisering av historiemiljøene bør en se dette i en større prosess hvor en vurderer hvilket fremtidsbilde en ser for seg for historiefagene, samt ulike faggruppesammensetninger på instituttnivå. Prosessen mot fremtidig omorganisering bør være tydelig og transparent slik at ansatte kan stille seg bak beslutningen uavhengig av utfall.