Bedre skolestart i Trondheim kommune: Utleira- og Åsvangmodellen

Denne rapporten tar utgangspunkt i to av modellene i Trondheim kommunes Bedre skolestartprosjekt, nærmere bestemt utprøvingene som har vært gjort ved Åsvang skole, og Utleira skole og barnehager. Formålet er å se nærmere på styrker og svakheter med modellene, og belyse

• Hva de endrede praksisene har å si for arbeidet (tjenesteutøvelsen)?
• Hva den endrede praksisen har å si for barna som starter i skolen?
• Hva ved den endrede praksisen som kan videreutvikles og gjøres om til en bærekraftig modell som vedvarer for Trondheim kommune?
• Undersøke hvordan den nye praksisen kan kobles mot ny rammeplan for SFO.

Åsvang skoles modell dreier seg om organisering og gjennomføring av skoledagen til de yngste elevene. Det er gjort strukturelle endringer i måten skole- og SFO-dagen organiseres, omtales og gjennomføres. På Utleira er kjernen i modellen en ansatt «overgangspedagog» som deler arbeidstiden mellom barnehage og SFO, med tanke på å trygge overgangen fra barnehage til skole/SFO.

På både Åsvang og Utleira skal prosjektene bidra til en «kulturendring», enten til organisering av overgangen fra barnehage-SFO, eller til overgangene i skoledagen. Begge modellene har ført til noe merarbeid for de ansatte ved de berørte enhetene, men tilbakemeldingen fra samtlige ansatte vi har vært i kontakt med gjennom evalueringen har vært at merarbeidet har vært positivt på grunn av vektleggingen av å få til ny og bedre praksis.

Med Åsvangmodellen møter barna en skolehverdag som ifølge de ansatte er preget av mer ro, og mer lek og medvirkning i skolehverdagen. Organiseringen av timeplanen gir også lærerne rom og fleksibilitet til å tilpasse dagen og uka etter elevenes motivasjon og gir rom for medvirkning. Den styrte aktiviteten og de ulike tema-arbeidene gir mer rom for individuell tilpasning til den enkelte elev enn det oppgavebøker og mattehefter gjør, og elevene arbeider i større grad i sitt eget tempo enn tidligere.

Med Utleiramodellen fortelles det at mange av antakelsene om hva som skjer på skolen er «visket ut», og at dette påvirker måten barna forberedes på skolestarten i barnehagen. SFO forteller at de har blitt bevisste på hva slags kompetanse barna har når de kommer fra barnehagen, og at de kan tilrettelegge på en annen måte for barna på skolen og SFO når de har mer kunnskap om barnehagehverdagen.

Rapporten beskriver hvordan modellene kan videreutvikles. Som ved ethvert utviklingsarbeid så spiller dialog og kommunikasjon en sentral rolle både for opplevelsen og forankringen av arbeidet. Prosjektene krever at både SFO, lærere og barnehager er tydelig i kommunikasjonen til foresatte, og ved flere aktiviteter og mindre spesifikke ukeplaner blir behovet for informasjon til hjemmet desto større.

Kostnadsmessig skiller de to prosjektene seg fra hverandre, og det påpekes i rapporten at modellene (eller i alle fall deler av den) kan videreføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Det påpekes også hvordan det vil være viktig å skape tydelige og gode planer for å involvere de andre ansatte i arbeidet, og dokumentere og operasjonalisere arbeidet gjennom planer og rutiner for samarbeid. Noe av styrken til arbeidet som er gjort opplever vi er fokuset på lokal utvikling, der skolens personale har spilt en aktiv rolle i prosjektene.

I rapporten beskrives det også at vi oppfatter modellene som at de harmonerer godt med ny rammeplan for SFO (Utdanningsdirektoratet, 2021).