Ny rapport om samordnet beredskapsarbeid i Trondheim kommune
Koronakrisen har gitt Trondheim kommune verdifull erfaring før neste krise inntreffer, ifølge en ny rapport fra forskere i NTNU Samfunnsforsknings avdeling Studio Apertura.
«...kommunen har nå en sjelden mulighet til å bygge sammen ønsket om å bedre evnen til samordning og omstilling i normalsituasjonen, og behovet for å forberede seg på neste krise», skriver Stian Antonsen, Gudveig Gjøsund, Torgeir Kolstø Haavik og Kristine Vedal Størkersen i rapporten.
Den er et produkt av et samarbeid mellom forskere ved NTNU Samfunnsforskning og sentrale aktører i samordningsgruppen og faggruppe organisasjon i kommunedirektørens fagstab i Trondheim kommune.
Samordnet beredskapsarbeid i Trondheim kommune: Økt trygghet og redusert sårbarhet kan leses her.
- Koronakrisen har vært en ekstrem situasjon for norske kommuner. Der «vanlige» kriser inntreffer brått, varer i et begrenset tidsrom og rammer kun deler av organisasjonen, har pandemien vært en krise med uklar begynnelse og slutt, med stor usikkerhet rundt fremtidig utvikling, nåtidig kapasitet og organisasjonens utholdenhet over tid. Og ikke minst – den treffer alle sektorer, samfunnsnivå og innbyggere samtidig, sier prosjektleder Stian Antonsen.
«Koronakrisen har vært en ekstrem situasjon for norske kommuner»
Forskere fra Studio Apertura har fulgt Trondheim kommune tett gjennom pandemien.
Ett av temaene NTNU Samfunnsforskning har fulgt særlig tett, er samarbeidet som skjer mellom sektorene i en situasjon hvor man må finne nye måter å jobbe på, flytting av personell for å kunne holde kritiske funksjoner i gang og holde kontinuerlig oversikt over personell- og ressurssituasjonen.
I rapporten blir det beskrevet på hvilken måte samordningsgruppen utgjorde en forskjell i håndteringen av krisen og hvordan de kunne utgjort en større forskjell. En hovedkonklusjon er at samordningsgruppen var en ad hoc-struktur som ivaretok viktige funksjoner i krisehåndteringen, og som ble rekonfigurert til å dekke oppstående behov i ulike faser av pandemien.
- I tillegg diskuterer vi hvorvidt det er mulig å videreføre eller gjenskape denne typen samordningsfunksjoner i en normalsituasjon, altså der det ikke er like tydelig at samordning er et prioritert og presserende behov. Det er vanskelig å se for seg at en slik gruppe kan videreføres fra å gjelde samordning som er saks- og situasjonsspesifikk, til å bli en motor for generell samordning i kommunen. En bredere samordningsfunksjon krever at spørsmålet om samordningsgrupper og -foraer ses i nær sammenheng med bredere organisasjonsutvikling både med tanke på struktur og kultur, sier Antonsen.
