Skal forske på hvordan ulike vurderingsformer i skolen påvirker elevers karakterer, utdanning og yrkesvalg
Norges forskningsråd bevilger 193 millioner til forskning som skal styrke utdanningssektoren. 12 av de millionene går til et NTNU Samfunnsforskning-ledet prosjekt som skal undersøke hvordan ulike vurderingsformer påvirker elevers karakterer, utdanningsvalg og senere utfall i arbeidsliv.
Senter for økonomisk forsknings (SØF) Jon Marius Vaag Iversen er prosjektleder på prosjektet «EduGAP: Grading, Assessment and Pathways», som også består av et team med forskere fra NTNU Fakultet for økonomi/Institutt for samfunnsøkonomi, University College London og University of Texas at Austin (USA).
All forskning i prosjektet skal foregå i tillegg til Norge i England, hvor forskere der spesifikt skal se på ulike vurderingsformer og forskjeller i karaktersetting.
I en pressemelding fra Forskningsrådet, gratulerer administrerende direktør Mari Sundli Tveit alle som har fått midler.
– Forskarane skal mellom anna sjå på korleis kjønnsforskjellar i utdanningsval påverkar arbeidsmarknadsmoglegheiter og korleis skuleval og ulike utdanningsspor påverkar faglege prestasjonar og utdanningsmotivasjon, seier Sundli Tveit i pressemeldingen, som kan leses her.
Går over fire år frem til våren 2029
«EduGAP: Grading, Assessment and Pathways» får 11 998 000 av de 193 millionene.
Prosjektet går fra 1.1. 2026 og ut 2029.
I prosjektet listes det opp tre hovedmål:
• Dokumentere forskjeller i karaktersetting mellom lærere, skoler og elevgrupper.
• Analysere hvordan vurderingsformer påvirker elevers læring, utdanningsvalg og karriere.
• Sammenligne Norge (mer lærervurdering) og England (mer eksamensbasert system).
– Vurdering og karakterer er en viktig del av utdanningssystemet, men vi vet at det er karakterforskjeller mellom lærere, skoler og geografiske områder.
Pandemi og kunstig intelligens gjør forskningen ekstra interessant
Prosjektleder Jon Marius Vaag Iversen har merket seg en økende debatt om lærervurderinger opp mot eksterne prøver, både nasjonalt og internasjonalt, og ser frem til å sette i gang med prosjektet.
– Vurdering og karakterer er en viktig del av utdanningssystemet, men vi vet at det er karakterforskjeller mellom lærere, mellom skoler og mellom geografiske områder. Det gir elevene ulike muligheter, sier han.
Det har de siste årene også dukket opp et par ekstra tvister som gjør dette ekstra interessant å undersøke akkurat nå, mener Vaag Iversen.
– Under pandemien ble sentrale eksamener avlyst, som gjorde at hele kull ikke har hatt avgangseksamener i ungdomsskolen eller videregående. Hva gjør det med mulighetene videre? I tillegg har utviklingen rundt kunstig intelligens utfordret den tradisjonelle vurderingen i skolen, sier han.
Forskerne i prosjektet har registerdata fra både Norge og Storbritannia, og kan gå tilbake til for eksempel 2010 og se hvordan mattekarakterer på eksamen det året har påvirket utdanning og yrkesvalg senere i livet.
