NTNU Samfunnsforskning er med på prosjekt som får 12 millioner til forskning som skal styrke velferdssamfunnet
I alt ti prosjekter skal nå gi ny kunnskap om hvordan vi kan videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Prosjektene får til sammen 120 millioner fra Norges forskningsråd, hvor et NTNU-ledet prosjekt får tett opptil 12 av dem.
‒ Når etablerte samfunnsmodeller blir satt på prøve trenger vi bred og nyansert kunnskap om de endringene som skjer, og hvordan disse endrer samfunnet vi lever i. Disse prosjektene kan gi oss viktig kunnskap om blant annet tillit til velferdssamfunnets institusjoner, spenninger i integreringspolitikken og hvordan vi måler effekten av velferdstiltak. Det er svært positivt at flere av prosjektene kombinerer samfunnsvitenskap og humaniora, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet i en pressemelding.
Du kan lese hele pressemeldingen med en oversikt over alle disse ti prosjektene her.
NTNU Samfunnsforskning er med på ett av dem, ledet av NTNU og prosjektleder og professor i økonomi Roberto Iacono.
Skal utvikle nytt rammeverk for å vurdere kostnad og nytte for ulike velferdstjenester
I tillegg til NTNU, deltar NTNU Samfunnsforsknings Bård Smedsvik (avdelingen Mangfold og inkludering) og Marianne Haraldsvik (avdelingen Senter for økonomisk forskning (SØF)) i prosjektet, sammen med forskere fra Belgia, Skottland, Texas i USA og Universitetet i Oslo.
I «Tangible welfare costs & hidden welfare gains: unveiling the counterfactual in the evaluation of social programs», med korttittelen «WELGAIN», skal forskerne undersøke ulike velferdsprogram for å finne ut hva vi som samfunn faktisk får igjen for de økonomiske investeringene.
– Kostnad er gjerne enkelt å forstå, men det er verre å vite hva vi får igjen i den andre enden, sier samfunnsøkonom og SØF-forsker Marianne Haraldsvik.
– Formålet med prosjektet er å utvikle et nytt rammeverk for å vurdere kostnader og nytte for ulike typer velferdstjenester, sier hun.
– Kostnaden for samfunnet er ikke null dersom vi ikke har ytelser
Forskergruppa skal blant annet se på unge sosialhjelpsmottakere og insentiver for å få denne gruppa i jobb. Fungerer tiltakene eller ikke? Kommer de seg i jobb eller forblir de sosialhjelpsmottakere?
– Så er det viktig å huske på at det også koster dersom vi ikke gjør noe. Det er ikke sånn at kostnaden for samfunnet er null dersom vi ikke har ytelser for denne gruppen. Derfor er det viktig å få mer kunnskap om gevinster og nytten slike investeringer har, sier Bård Smedsvik.
Smedsvik disputerte med doktorgradsavhandlingen «Essays on the dynamics of social assistance in Norway: Immigration, employment and welfare conditionality».
Her studerte Smedsvik hvordan ordningen med sosialhjelp fungerer, og hvilken betydning innvandring, arbeid og offentlig politikk har for denne velferdstjenesten.
Det NTNU-ledede prosjektet WELGAIN starter opp etter jul, og går i fire år fra 1. januar 2026 til 31. desember 2029.
Prosjektet får 11 970 000 av Forskningsrådet, hvor NTNU Samfunnsforskning AS' andel er 3,3 millioner.
