– Myndighetene må bestemme et minstenivå for hva folk kan leve av
I sin doktorgradsavhandling «Essays on the dynamics of social assistance in Norway: Immigration, employment and welfare conditionality» studerer Smedsvik hvordan ordningen med sosialhjelp fungerer, og hvilken betydning innvandring, arbeid og offentlig politikk har for denne velferdstjenesten.
Bård Smedsvik disputerte ved NTNU Institutt for sosialt arbeid fredag 17. januar. Oppgaven som var utgangspunkt for disputasen, er en avhandling som består av fire essayer.
Han leverte oppgaven sommeren 2024 etter et arbeid som startet i november 2020.
På veien til nyslått doktorstatus har Smedsvik mastergrad i statsvitenskap og han har vært innom University of Oxford i tre måneder.
Siden september 2024 har Bård Smedsvik vært ansatt som forsker 3 ved NTNU Samfunnsforskning.
I sin studie frem mot fullført doktorgradsavhandling, mener Smedsvik han har sett et sosialhjelpsystem som ikke fungerer godt nok.
– Min avhandling finner ingen effekter av aktivitetsplikten som politikere har prioritert de siste årene. Unge som mottar sosialhjelp blir pålagt aktivitet som skal motivere til sysselsetting, men det ser ikke ut til at det hjelper for denne gruppen. Det blir ikke færre sosialhjelpsmottakere og andelen mottakere som lever i fattigdom har økt betydelig, sier Smedsvik.
– Empirisk interessant å forske på
Ifølge Statistisk sentralbyrå fikk 152 500 personer en eller annen form for økonomisk sosialhjelp i 2023, som var en økning på ca. 21 500 personer fra året før., som i stor grad skyldes ukrainske flyktninger. Antallet mottakere har tidligere holdt seg stabilt over lang tid.
På Nav sine nettsider blir sosialhjelp definert som «En midlertidig støtte når du ikke kan dekke nødvendige utgifter selv». Det er mulig å søke om hjelp til utgifter som levekostnader, helse- og tannlegebehandling, depositum til bolig, strømutgifter og andre utgifter. Beløpene varierer ut ifra situasjon. Enslige kan få opp til 7850 kroner i måneden.
– Hva beløpet skal være er ikke opp til meg å si noe om, men det er stor variasjon i hva folk mottar, selv i tilfeller hvor behovet for hjelp er det samme. Myndighetene bør bestemme et minstenivå for hva folk kan leve av, sier Bård Smedsvik.
Smedsvik fattet interesse for temaet fordi det er empirisk interessant å forske på, siden sosialhjelpen er en kommunal utgift og ikke nasjonal. Utbetalinger og praksis varierer dermed stort mellom kommunene.
Nå er Bård Smedsvik godt i gang med sin nye hverdag som forsker i NTNU Samfunnsforskning, og mener han er på rett plass for å utforske feltet videre. NTNU Samfunnsforskning har god tradisjon for samarbeid med NTNU Institutt for sosialt arbeid, og flere av forskerne har hatt eller har tilknytning begge steder.
