Retten til å forstå og bli forstått – ny rapport om minoritetsspråkliges erfaringer med tolk

Gjennom å intervjue mennesker med tegnspråk, nordsamisk eller nyere minoritetsspråk som morsmål, har forskerne avdekket hvilke utfordringer som kan oppstå når man skal kommunisere via tolk. Det er nemlig ikke nødvendigvis så enkelt som mange tror.

– Du kan se for deg at alt det du sier skal formidles gjennom hodet og språket til en annen, sier Berit Berg, prosjektleder og forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Sammen med de andre forskerne har hun identifisert fire hovedutfordringer som særlig gjør seg gjeldende ved bruk av tolk.

– Vi har kommet med åtte anbefalinger, men hvis du koker det ned så handler det om fire ting: kompetanse, tilgjengelighet, tillit og rettssikkerhet, sier hun.

I tillegg til at tolken må være tilgjengelig, ha tospråklig kompetanse og forståelse for hvordan man tolker, bør både brukeren og tjenestepersonen ha kunnskap om hvordan en tolket samtale foregår. Dette kan for eksempel handle om noe så enkelt som å være klar over at en tolket samtale tar lengre tid enn en vanlig samtale.

– Det hjelper ikke om fastlegen sier at en konsultasjon varer i 15 minutter hvis samtalen skal tolkes og tar dobbelt så lang tid, da rekker du ikke å få formidlet det du vil si, forklarer Berg.

Å kommunisere og gjøre seg forstått kan være vanskelig for de fleste av oss fra tid til annen, men er kanskje ekstra vanskelig i situasjoner der man er presset på tid eller kjenner spesielt på viktigheten av å forstå og bli forstått riktig.

– Kan du 300 ord, så vil du kunne håndtere mange hverdagssituasjoner, sier Berg. – Når noen snakker til og med deg i kassa på butikken, og du hører ting du har hørt før, så går det bra. Men så fort du er utenfor komfortsonen kan det bli vanskelig, for eksempel når du er i en situasjon der du blir snakket til som en del av en gruppe, eller en situasjon du ikke har vært i før.

I disse mindre hverdagslige, men ofte mer sårbare situasjonene som legetimer, møter med skole og barnehage, møter med NAV eller politi og asylintervjuer, blir også tillit til tolken avgjørende.

– Det kan være snakk om liv og død eller om å få positivt eller negativ svar oppå en asylsøknad., forklarer Berg. – Du må ha tillit til at tolken kan språket, og er ærlig nok til å si fra hvis de ikke forstår. Men du må også ha tillit til at tolken ikke går på bygda og forteller videre hva som har blitt sagt.

Spørsmålet om tillit i tolkesituasjonen blir spesielt synlig når det er personer med LHBTIQ+-bakgrunn som har behov for tolk, og forskergruppen har viet et eget kapittel i rapporten til denne gruppen minoritetsspråklige.

Ifølge Berg er samtaler som belyser kjønnsidentitet og seksuell orientering særlig utfordrende fordi dette ofte er tabubelagte tema der overholdelse av taushetsplikten kan oppleves som avgjørende.

– Mange kommer fra en kultur der de kan bli fengslet eller drept fordi dette er forbudt, og det er kanskje også grunnlaget for å søke asyl, forklarer hun.

Rapporten, som er skrevet på oppdrag fra IMDi, kommer med råd til implementering av tolkeloven. For selv om innføringen av en egen tolkelov er et fremskritt, er Berg tydelig på at det ikke løser alle problemer. Hun peker på en bok utgitt i 1990 som omtaler tolketjenesten i Trondheim kommune den gang.

– Det er ganske skremmende å se hvor mye av det som står der som ikke har forandret seg fra 1990 til 2023, forteller hun. – Vi har ikke gjort kvantesprang. Tolkeloven er et kjempeviktig steg, men det er viktig at den etterleves. Og vi mangler fortsatt mye når det handler om tilgjengelighet og rettigheter for alle grupper som har behov for tolk.

Du kan lese mer om prosjektet og laste ned hele rapporten her.