Norske kommuner kan redusere kostnadene sine med 20 prosent, ifølge rapport
Ifølge NTNU Samfunnsforsknings nye rapport har norske kommuner et effektiviseringspotensial på omtrent 20 prosent. Det betyr at de kan redusere kostnadene sine med en femtedel uten at målt produksjon går ned.
Det er forskerne Lars-Erik Borge (prosjektleder) og Mads Fjeld Wold, begge tilknyttet NTNU Samfunnsforsknings avdeling Senter for økonomisk forskning (SØF), som har skrevet rapporten på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
SØF har analysert effektivitet i kommunal tjenesteproduksjon siden 2011.
Du kan lese rapporten Effektivitet kommunale tjenester: Analyser for 2022-2023 her.
Årets analyser viser et effektiviseringspotensial på omtrent 20 prosent både i 2022 og 2023. Dette betyr at kommunene i snitt kan redusere kostnadene sin med rundt 20 prosent, uten at målt produksjon reduseres.
– Våre analyser viser at potensialet til å bruke mindre penger er ganske stort i norske kommuner, sier forsker Mads Fjeld Wold.
Kommunene sammenlignes med de «flinkeste i klassen»
Forskerne har utført sektorvise analyser av tre store utgiftsområder: Barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Her har de beregnet effektivitet ved å benytte seg av en analysemetode der den enkelte kommunes effektivitet måles i forhold til beste observerte praksis.
Forklart på en annen måte: Kommunene blir sammenlignet med de «flinkeste i klassen» og kommunene får da et måltall, effektivitetsverdien, opp mot disse best case-kommunene. 100 er best, og så får kommunene et tall fra 100 og nedover.
I denne analysemodellen vurderes kommunenes driftsutgifter opp mot tjenesteproduksjonen for hvert tjenesteområde. Forskerne har brukt kostnadseffektivitet som effektivitetsbegrep: Målt effektivitet angir hvor mye kostnader kan reduseres med uten å redusere nivået på tjenesteproduksjon, hvor de har basert seg på modellspesifikasjoner som SØF har utviklet over flere år.
Det er disse beregningene som viser at norske kommuner i snitt lander på 80 prosent av 100, som forteller at kommunene kunne vært drevet 20 prosent mer effektive.
I 2023 var det høyest effektiviseringspotensial – omtrent 23 prosent – i pleie- og omsorgssektoren. I grunnskolesektoren er potensialet lavest, omtrent 17 prosent.
– Det kan bli enda strammere tider fremover. Våre analyser viser at det finnes et potensial til å drive mer effektivt i norske kommuner.
Hvor havner «din» kommune?
Basert på beregningene som er utført av NTNU Samfunnsforsknings avdeling SØF, har Kommunal- og distriktsdepartementet laget en nettside hvor du kan finne alle analyserte kommuners effektivitetsverdi.
Oversikten ligger på Regjeringens nettsider her, hvor du kan søke på din egen hjemkommune
Kommunene er plassert alfabetisk i en tabell. Den første kommunen som kommer opp på A er Alstahaug i Nordland. Alstahaug hadde en verdi på 73 både i 2022 og 2023.
Alle kommunene blir dessuten satt opp i en egen tabell sammen med andre kommuner på samme størrelse. Om du for eksempel søker på Trondheim, finner du raskt ut at kommunen plasserer seg på en fjerdeplass for kommuner med innbyggere mellom 75 000 og 300 000, slått av Drammen, Asker og Lillestrøm.
Trondheim får en effektivitetsverdi på 88 både i 2022 og 2023.
– Hva forteller resultantene samlet sett i Norge om hvordan kommunene blir drevet?
– Om det er litt krevende å skulle si at kommunene burde spart så og så mange millioner, sier resultatene våre utvilsomt noe om at det finnes et potensial til å drive mer effektivt. Det kan bli enda strammere tider fremover, kanskje må vi bruke per penger på forsvar og det kommer en eldrebølge om kort tid. At kommunene kan redusere kostnadene sine med 20 prosent på områdene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg, viser at det er mulig å demme opp for disse økte utgiftene, sier Mads Fjeld Wold.
Wold vil også legge til dette, sakset fra rapporten:
«Effektivitetsanalysene som presenteres kan danne et grunnlag for vurdering av effektivitet i kommunene, men fra kommunenes perspektiv vil andre tilnærminger og egne vurderinger måtte komme i tillegg for å få en god forståelse av effektiviteten i produksjonen av egne tjenester. Det er blant annet pekt på at kvaliteten i enkelte av tjenestene i begrenset grad inngår i analysene. Dette bør tas med i betraktning når resultatene for den enkelte kommune skal vurderes. Andre eksempler på supplerende tilnærminger er å ta utgangspunkt i egne nøkkeltall fra KOSTRA og andre datakilder».
Snakket om effektivitet i norske kommuner i podkast
Allerede i 2023 var forsker Mads Fjeld Wold gjest i NTNU Samfunnsforsknings podkast Forskerpodden og snakket om effektiv bruk av kommunekroner.
– Det er viktig å snakke om skattekronene våre og hvordan de brukes, sa Mads Fjeld Wold da.
Du kan høre episoden igjen under her:
