Kronikk: Verdensdagen for psykisk helse må appellere til politisk forpliktelse
Sosial ulikhet, ensomhet, psykiske helseutfordringer, utenforskap og selvmord er utfordringer vi står ovenfor i dag. 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse, og markeringer av dagen er viktigere enn noen gang for å skape et samfunn der det er rom for alle.
Alle kronikkforfatterne er tilknyttet NTN Samfunnsforsknings avdeling Psykisk helsearbeid.
Årets tema «Vi trenger hverandre. #løftblikket» gjenspeiler at vi mennesker er relasjonelle og gjensidig avhengige av hverandre for å kunne leve gode liv. Gjensidigheten gjelder både i våre nærmeste relasjoner, og som samfunn hvor vi med mot, omsorg og raushet kan strekke ut en hånd til de som er utenfor vår innerste sirkel. Menneskelige fellesskap og støtte kan bidra til mindre ensomhet og det kan forebygge utenforskap. Det kan styrke opplevelsen av tilhørighet, som er viktig for vår psykiske helse og livskvalitet.
Imidlertid kan temaet «Vi trenger hverandre. #løftblikket» oppfattes som det Oda Rygh i et innlegg i Dagbladet i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse i 2019 beskrev som apolitisk og harmløst, og som tannløst pjatt. Medmenneskelighet og det å være her for hverandre er viktig, men det er ikke bare opp til individene – meg og deg – å kunne bidra til hverandres livskvalitet. Det er også i aller høyeste grad et politisk ansvar. Det ansvaret er tildekket, slik det også har vært ved tidligere og liknende temaer for Verdensdagen for psykisk helse, slik som «Vær raus» (2018), «Gi tid» (2019) og «Spør mer» (2020).
Årets internasjonale tema for verdensdagen for psykisk helse, «Make mental health & well-being for all a global priority», er et tema som i større grad enn det norske temaet appellerer til storsamfunnet og vilkårene som påvirker folks liv. Å prioritere psykisk helse og livskvalitet for alle gjenspeiler også en forpliktelse til å ivareta menneskerettighetene. Da kan oppmerksomheten rettes mot forhold i samfunnet det må jobbes mer med, for nettopp å kunne sikre alles menneskerettigheter, slik at alle kan leve verdige liv.
Vi (med ‘vi’ menes særlig politikere og andre i maktposisjoner, men også samfunnets innbyggere) må sikre at personer som erfarer psykiske vansker og andre utfordringer opplever å være likeverdige borgere i samfunnet vårt, og at ulike tilbud om hjelp er mer på deres premisser enn systemets. Tjenestene må være tilgjengelige når personer trenger dem, og de må ta utgangspunkt i folks hverdagsliv, livsvilkår og deres behov for støtte. Vi må redusere sosiale ulikheter og sørge for at alle har en ordentlig bolig og tilstrekkelig med penger for å kunne forsørge seg selv og sin familie.
Vi må bidra til å forebygge og bekjempe vold, ikke bare den som utøves mellom mennesker, men også den type vold som er innebygd i sosiale strukturer, institusjoner, politikk og ideologier. Vi må bidra til å bekjempe urettferdighet, undertrykking, diskriminering, stigmatisering, rasisme, fremmedfrykt, eksklusjon og marginalisering av minoriteter. Dette er grunnleggende temaer som påvirker folks psykiske helse og livskvalitet, og vi skulle ønske at markeringen av Verdensdagen for psykisk helse i Norge også kunne rette søkelyset mot slike forhold.
Gode tiltak gjennomføres i befolkningen i forbindelse med denne verdensdagen, men psykisk helse fortjener en større politisk oppmerksomhet og forpliktende prioriteringer. Vi må tenke større og rope høyere! Særlig for dem som trenger det mest.
Foto: COLOURBOX
