Avspark for forskningsprosjekt om datasentre

For omtrent ett år siden fikk prosjektleder Mads Dahl Gjefsen og hans kolleger nesten 11 millioner kroner av Norges forskningsråd for å studere datasentre. Prosjektet, som formelt hadde oppstart 1. desember i fjor, har fått navnet Limits to Digitalization (L2D), og skal pågå i fire år.

Prosjektets forskningsspørsmål er «Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering?» Selve kjernen i prosjektet er å undersøke konsekvensene det får når datasentre etablerer seg i Norge, for å danne kunnskap for den videre utviklingen og implementeringen av digital infrastruktur for samfunnsomstilling her til lands. Datasentrene skal undersøkes som fenomen i lys av bærekraftsspørsmål, grønn omstilling og hvordan sentrene påvirker lokalsamfunnene de etableres i.

– Vi startet L2D-prosjektet fordi digital vekst er et fascinerende forskningstema som også ble særlig aktuelt å se nærmere på i Norge med de nasjonale datasenterstrategiene som har kommet de siste årene, forklarer prosjektleder Mads Dahl Gjefsen.

– Digitalisering er stadig mer integrert i hele samfunnet. Alle samfunnsområder påvirkes, og politisk er det blant annet digitale løsninger og muligheter som fremheves når man snakker om omlegging for å møte samfunnsutfordringer. Sosialt er vi alle også stadig tettere integrert i “skyen” – både når det gjelder jobb, underholdning, og sosiale fellesskap. Da oppstår det nye spørsmål og tidvis konflikter omkring ressurser, arealbruk, kapitalmakt, politiske rammeverk, sikkerhet og samfunnsnytte rundt all den infrastrukturen som det digitale er avhengig av.

I tillegg til å ha med seg forskere fra NTNU Samfunnsforsknings Studio Apertura, NTNU og Boston Universitys Institute for Global Sustainability, har prosjektet samarbeidspartnere fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri. Hadsel, Hamar, Løten, Skien, Vennesla og Vågå kommuner, som alle har erfaringer med datasenterutbygging i ulike skalaer eller med interesse fra aktører som ønsker å utvinne kryptovaluta, skal også dele erfaringer med forskerne.

De mange bidragsyterne til prosjektet representerer ulike interesser og perspektiver knyttet til spørsmål om etablering av datasentre. Avsparksseminaret ble derfor en mulighet til å bli bedre kjent, og få en bedre forståelse av hva aktører utenfor forskningsinstitusjonene synes er viktig å ta med når det skal forskes på datasentre sin rolle i bærekraft og omstilling.

– Datasentre har en viktig rolle i omstillingen av Norge til et bærekraftig, digitalisert og godt samfunn for alle. For at vi skal lykkes med digitaliseringen av Norge kreves det dialog og samarbeid mellom en rekke sektorer og fagfelt, og mellom ulike nivåer i det offentlige. Dette prosjektet er en anledning til å bidra inn i et slikt samarbeid, sier statssekretær i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Gunn Karin Gjul.

Også kommunene som deltar er opptatt av muligheten prosjektet gir til å bidra til utviklingen av felles løsninger og rammeverk for fremtidens etableringer.

– Vi deltar i prosjektet fordi vi har erfart utfordringer med det eksisterende regelverket som berører digitalisering, og ønsker å bidra til en dypere forståelse av disse problemene, sier Janne Kankaala, kommunedirektør i Hadsel kommune.

– Ved å være med i dette prosjektet håper vi å kartlegge de regulatoriske barrierene for digitalisering, og bidra til utviklingen av løsninger som kan forbedre og forenkle lokalsamfunnets digitale transformasjon.

Næringssjef i Skien kommune, Monika Lønnebakke, sier at kommunen håper å bidra til en mer faktabasert debatt om datasenterets rolle i utviklingen av et digitalt samfunn, i tillegg til å ha muligheten til å bidra inn i et arbeid som kan munne ut i anbefalinger som gis til nasjonale myndigheter.

– Skien kommune er med i prosjektet med formål om å bidra til å bygge faktakunnskap om digitaliseringens rolle i samfunnet, og datasenter som en nødvendig infrastruktur i et digitalt samfunn som vårt, sier hun.

– Generelt oppleves det som utfordrende å formidle at alle de nødvendige, digitale løsningene som enkeltmennesker og virksomheter bruker i løpet av en dag også krever fysisk infrastruktur. Debatten som går på prioritering av kraft bør inneholde mer relevant fakta, og ikke minst informasjon om hvordan digitalisering av eksisterende industri og næringsliv kan bidra til å løse både klimautfordringer og andre samfunnsutfordringer – og hvordan seriøs datasenterindustri er muliggjørende for dette – i tillegg til å bidra med verdifulle arbeidsplasser der de er.

En viktig rolle de kommunale bidragsyterne har i prosjektet, er å bidra med erfaringer fra etablering av datasentre i sine kommuner. Her er Skien en av kommunene som har erfaringer å dele.

– Skien kommune ønsker også å dele erfaringer fra vårt arbeid med hyperscale datasenter med andre kommuner og aktører, da vi tror profesjonalisering av vertskapsrollen er viktig for å evne å tiltrekke store investeringer fra internasjonale aktører til Norge – uavhengig av type industri, sier Lønnebakke.

Også Norsk Datasenter Industri (NDI), som representerer bransjesiden i prosjektet, er opptatt av faktabasert kunnskap i diskusjonene rundt datasentre.

– Vi deltar i dette prosjektet for å bidra med faktabasert kunnskap om den robuste og sikre fysiske – men også plasskrevende og kraftkrevende – infrastrukturen som utgjøres av datasentre, en infrastruktur som er nødvendig for sikker lagring og prosessering av data og digitale tjeneste, sier daglig leder Bjørn Rønning i NDI.

– Vi håper at dette prosjektet kan bidra til å utforme retningslinjer og tiltak som legger til rette for digitalisering av eksisterende industri og næringsliv. Slik håper vi at vår bransje kan bidra til å løse de store klimautfordringene vi som samfunn står overfor. Vårt utgangspunkt er at gevinstene for samfunnet langt på vei vil overgå de kostnader og ulemper som er knyttet til datasentrenes kraft- og arealbruk.

Neste steg for L2D er at de nasjonale og kommunale partnerne skal gjennomføre flere gruppemøter gjennom høsten. Parallelt med dette vil forskerne starte opp med en mediestudie, og det blir oppstart av et PhD-løp tilknyttet prosjektet.