Ungdom og hverdagsliv i barnevernsinstitusjon

Ungdom plassert i barnevernsinstitusjon lever i en kontekst som kan virke utenfor og i ytterkant av det en vanligvis forbinder med et «vanlig hjem». Institusjonen skal være ungdommens hjem mens ungdommen bor der, men flere studier peker i retning av at ungdommene ikke opplever institusjonen slik. Institusjonens struktur og regler og det høye antallet ansatte med ulike turnuser er svært forskjellig fra strukturene i et vanlig hjem. Ungdommene kan måtte vente til den rette ansatte er på jobb for å få svar på spørsmål om for eksempel samvær med familie, aktiviteter og innkjøp. Selv om barnevernsinstitusjonene legger til rette for ungdommenes lovfestede medvirkning, kan institusjonens rammer og organisering begrense ungdommens autonomi og medvirkningsmuligheter. Ungdomstiden er en fase med stor utvikling, og det å måtte utsette behov, vente på avklaringer og forhandle om avtaler innenfor institusjonens rammer, kan skape muligheter for vekst og utvikling.