Organisatoriske faktorers betydning ved håndtering av voldelig atferd innen Nav, barnevern og psykisk helsevern

Tema og forskningsspørsmål Tema for denne avhandlingen er interne og eksterne organisatoriske faktorers betydning for håndtering av voldelig atferd innen Nav, barnevern og psykisk helsevern i Norge. Det er primært Nav-kontorer, barnevernsinstitusjoner og døgnposter innen psykisk helsevern som undersøkes. Håndtering av vold viser til hvordan ansatte løser oppståtte konflikter ansikt til ansikt med brukerne. Forebygging er også en del av forskningstemaet, fordi de to fasene overlapper hverandre, og fordi mye av kunnskapen vi har i dag om forebygging også kan brukes i håndteringsfasen. I avhandlingen benyttes tilbakemeldinger fra informanter samt gjennomgang av dokumenter og tidligere forskning til å undersøke hvordan ulike organisatoriske forhold preger forståelsen og håndteringen av voldelig atferd i praksis. Begrepet faktor brukes i en kvalitativ og fortolkende betydning. Det viser til kontekstuelle elementer, praksiser og strukturer som ansatte omgir seg med i arbeidet med tjenestemottakere. Avhandlingen er dermed en kvalitativ utforskning av samspill mellom nivåer og rammer i og rundt tjenestene. Interne organisasjonsfaktorer viser til forhold internt i tjenestene som påvirker hvordan det tenkes og samhandles innen tjenestene, for eksempel ledelse og arbeidskultur. Eksterne organisatoriske faktorer betyr eksterne forhold utenfor tjenestene, for eksempel administrativ ledelse og offentlig opinion. Forskningsspørsmålet for avhandlingen er hvilken betydning organisatoriske faktorer har for håndtering av voldelig atferd. Spørsmålet er videre delt i to. Det ene handler om betydningen av organisatoriske faktorer og forholdet mellom disse, og det andre om forholdet mellom interne og eksterne faktorer. Det teoretiske rammeverket i avhandlingen er et utvalg organisasjonsteoretiske referanser, forståelser og perspektiver. Siden målet er å gi en helhetlig forståelse av tjenestenes tilnærming og intervensjon mot vold, krever dette teoretisk bredde. Teorien følger nevnte skille mellom organisatoriske faktorer. Interne forhold belyses gjennom en beskrivelse av tjenestene som organisasjoner og byråkratiske forvaltningsstrukturer, lukkede systemer, samt praksisfellesskaper og institusjonell logikk. Eksterne forhold adresseres gjennom bruk av åpen systemteori i redegjørelse av organisasjoners relasjon til sine omgivelser. Metoder og funn Avhandlingen består av fire selvstendige artikler med egne forskningsspørsmål i den enkelte artikkel. I tillegg bidrar artiklene samlet til å svare på de spørsmålene som er stilt i avhandlingen som helhet. Data i artikkel 1 og 2 er 101 kvalitative intervjuer med 82 informanter fra et tidligere forskningsprosjekt om Nav som er reanalysert. Artikkel 1 svarer på forskningsspørsmål 1 gjennom å ta for seg organisatoriske tiltak i hele Nav-organisasjonen. Artikkelen er den eneste blant avhandlingens artikler som utelukkende beskjeftiger seg med interne forhold. Bidraget i avhandlingen er først at den identifiserer en rekke organisatoriske tiltak mot voldelig atferd. Dernest viser den hvordan ulike interne organisatoriske tiltak virker i et samspill. Artikkelen gir et empirisk og teoretisk fundament for organisatoriske tiltak mot vold innen menneskelige tjenester. Artikkel 2 analyserer både interne og eksterne faktorer, og bidrar dermed til å belyse både forskningsspørsmål 1 og 2. Artikkelens bidrag til avhandlingen er en illustrasjon av hvordan interne og eksterne organisatoriske forhold virker sammen. Ved å sette ulike funn opp mot hverandre viser den hvordan effekten av vellykkede organisatoriske tiltak mot vold kunne reduseres. Dette gir innsikt i rollen til, og viktigheten av opprettholdelsen av, organisatoriske tiltak mot vold over tid, gjennom organisatoriske endringsprosesser og i forhold til konkurrerende interne prioriteringer. Artikkel 3 baserer seg på en kvalitativ dokumentanalyse av opplæringsprogrammer for håndtering av voldelig atferd innen Nav, barnevern og psykisk helsevern. Korte intervjuer med ansatte ble også utført. Institusjonell logikk er brukt som analytisk perspektiv og tydeliggjorde både kompatible og motstridende logikker innen tjenestene. Artikkelen handler dermed i størst grad om interne organisatoriske faktorer. Den identifiserer interne institusjonelle logikker i tjenestenes opplæringsprogrammer for håndtering av voldelig atferd og viser ulike måter å legitimere interne prioriteringer og utforming av tjenestene på. Gjennom å identifisere for eksempel en logikk som betydningen av byråkrati og system, handler artikkelen også om eksterne faktorer. Den bidrar dermed til å svare på forskningsspørsmål 1 og delvis 2. Artikkel 4 er et konseptuelt review. Den bidrar til å svare på forskningsspørsmål 2. Hovedleveransen er først og fremst knyttet til eksterne faktorer, altså forhold på utsiden av tjenestene. Mens artikkel to gjengir empiri knyttet til rammebetingelser i tjenestenes nære omgivelser, diskuterer artikkel fire ytterligere hvordan omgivelsene utgjør kontekst for tjenestene. Den er ikke empirisk, men går gjennom andres forskning. Den viser hvordan utviklingen i samfunnets forståelse av interpersonlig vold kan prege tjenestenes oppfatning og håndtering av vold fra tjenestemottakere. Ved hjelp av eksempler fra tidligere forskning og øvrig kunnskapsgrunnlag foreslår den hvordan økt oppmerksomhet mot interpersonlig vold i samfunnet generelt har ført til at fokus innen tjenestene, hva gjelder vold som fenomen, har blitt flyttet fra brukerne over på tjenestene og deres ansvar. Implikasjoner Artiklene belyser organisatoriske faktorers betydning for håndtering av voldelig atferd innen Nav, barnevern og psykisk helsevern. I tillegg til å identifisere enkelte organisatoriske tiltak, viser artiklene dessuten hvordan samspillet mellom interne faktorer er essensielt for god voldshåndtering. Oppmerksomhet rettes også mot sammenhengen mellom interne og eksterne forhold. Dette øker forståelsen av hvordan overordnede prosesser og elementer innen menneskelige tjenester utgjør kontekst for ansattes ansikt til ansikt-håndtering av voldelig atferd. Samlet sett bidrar avhandlingen med ny kunnskap om håndteringsfasen ved voldelig atferd, et område som ofte overskygges av forskning på forebygging. Den viser at forebygging og håndtering henger tett sammen, og at kunnskap om forebygging også er nyttig i håndteringsfasen. Avhandlingen retter videre oppmerksomheten mot overordnede forhold i tjenesteorganisasjonene og dekker behov for økt viten om konteksten til møter mellom ansatte og tjenestemottakere. Interne og eksterne faktorer har stor betydning for god håndtering som ivaretar både tjenestemottakere og ansatte. Avhandlingen identifiserer sentrale interne faktorer som ledelse, rutiner, voldsforståelse og tiltak, og viser hvordan disse samspiller. Den løfter også frem betydningen av eksterne faktorer som administrativ og politisk ledelse, media og samfunnsutvikling. Det viktigste budskapet fra denne avhandlingen er at vi ikke kan overse konteksten sin betydning i arbeidet med forebygging og håndtering av vold. De organisatoriske forholdene må inkluderes. Funn i avhandlingen impliserer at håndtering, og forebygging, av vold må baseres på tiltak og intervensjoner som når bredt i organisasjonene, som er ulikt utformet og kontinuerlig opprettholdes gjennom oppmerksomhet til temaet. De bør være multikomponente og flernivåbaserte, ikke minst for å vare over tid og gjennom organisasjonsendringer. Videre forskning bør utforske sammenhenger mellom organisatoriske faktorer, gjennomføre flere intervensjonsstudier, og undersøke hvordan endringer i tjenesteleveranse og organisering påvirker voldshåndtering. Kunnskapen fra studien kan støtte beslutningstakere i å utvikle tryggere arbeidsplasser og bedre tjenester. Summary Theme and research questions The theme of this dissertation is the importance of internal and external organizational factors for the management of violent behavior within the Norwegian Labor and Welfare Administration (Nav), child welfare services, and mental health care. The empirical focus is primarily on Nav offices, child welfare institutions, and inpatient psychiatric units. Management of violence refers to how employees resolve conflicts that arise in face-to-face encounters with service users. Prevention is also included as part of the research theme, as the two phases overlap and much of the existing knowledge on prevention can also inform the management phase. The dissertation draws on feedback from informants, document analysis, and prior research to examine how different organizational conditions shape the understanding and handling of violent behavior in practice. The term factor is used in a qualitative and interpretive sense, referring to contextual elements, practices, and structures that frame the everyday work of employees. Accordingly, the dissertation is a qualitative exploration of the interplay between levels and structures within and surrounding the services. Internal organizational factors refer to conditions within the services that influence how work is conceptualized and carried out, such as leadership and organizational culture. External organizational factors refer to conditions outside the services, such as administrative leadership and public opinion. The overarching research question of the dissertation is: What importance do organizational factors have for the management of violent behavior? This is further divided into two sub-questions: the first concerns the impact of organizational factors and their interrelations, while the second addresses the relationship between internal and external factors. The theoretical framework is based on selected organizational theory references, concepts, and perspectives. To provide a comprehensive understanding of the services’ approaches and interventions towards violence, a broad theoretical foundation is required. The analysis follows the distinction between internal and external organizational factors. Internal dimensions are examined through perspectives on organizations and bureaucratic administrative structures, closed systems, communities of practice, and institutional logics. External dimensions are addressed through the use of open systems theory in examining organizations’ relations to their environments. Methods and findings The dissertation consists of four independent articles, each with its own research question, which collectively contribute to answering the overarching questions of the dissertation. The data in articles 1 and 2 are derived from 101 qualitative interviews with 82 informants from a previous research project on Nav, which were reanalyzed. Article 1 addresses research question 1 by examining organisational measures in the entire Nav organisation. It is the only article focusing exclusively on intra-organizational dynamics. Its contributions are twofold: first, it identifies a range of organizational measures targeting violent behavior; second, it demonstrates how these measures operate in interaction. The article provides an empirical and theoretical foundation for organizational interventions in violence management in human services. Article 2 analyzes both internal and external factors, thereby contributing to research questions 1 and 2. Its contribution lies in illustrating how internal and external organizational conditions interact. By comparing different findings, it shows how the effectiveness of otherwise successful organizational measures could be undermined. This provides insight into the role and importance of sustaining organizational interventions against violence over time, throughout organizational change processes, and in relation to competing internal priorities. Article 3 is based on a qualitative document analysis of training programs for managing violent behavior in Nav, child welfare, and mental health services, supplemented by short interviews with employees. Institutional logics serve as the analytical lens, clarifying both compatible and conflicting logics within the services. The article primarily addresses internal organizational factors, identifying institutional logics embedded in training programs and illustrating how these shape internal priorities and service design. At the same time, by highlighting logics related to bureaucracy and system requirements, the article also addresses external factors. Thus, it contributes to answering research question 1 and, to some extent, research question 2. Article 4 is a conceptual review and primarily addresses research question 2. Its focus is on external factors, that is, conditions outside the services themselves. Whereas article 2 draws on empirical material concerning the immediate organizational environment, article 4 discusses more broadly how societal contexts shape service provision. Although not empirical, it synthesizes existing research and illustrates how developments in societal understandings of interpersonal violence have influenced how services perceive and manage violence from service users. By drawing on examples from prior research, it argues that increasing societal attention to interpersonal violence has shifted the focus within services away from service users and towards the responsibilities of the services themselves. Implications The articles collectively demonstrate the importance of organizational factors for managing violent behavior in Nav, child welfare, and mental health services. In addition to identifying specific organizational measures, they highlight how the interplay among internal factors is essential for effective violence management. Furthermore, they emphasize that internal and external factors must be understood in relation to one another, thereby enhancing our understanding of how overarching processes and structures in human services form the context for employees’ face-to-face encounters with violent behavior. In total, the dissertation contributes to new knowledge on the management phase of violent behavior, an area often overshadowed by research on prevention. It shows that prevention and management are closely interconnected, and that knowledge developed for preventive purposes can also inform the handling phase. The dissertation directs attention to overarching organizational conditions and addresses a need for deeper insight into the contexts that shape encounters between employees and service users. Both internal and external organizational factors are shown to play a critical role in ensuring safe and effective responses that safeguard both employees and service users. The dissertation identifies key internal factors such as leadership, routines, understandings of violence, and interventions, and shows how these interact. It also underscores the importance of external factors such as administrative and political leadership, the media, and broader societal developments. The central argument is that organizational context cannot be overlooked in efforts to prevent and manage violence. Organizational conditions must be included as an integral part of the response. The findings suggest that violence management, as well as prevention, must be based on measures and interventions that are broadly embedded in organizations, varied in design, and sustained over time through continuous attention to the issue. Such measures should be multi-component and multi-level, particularly to endure across organizational changes. Future research should explore interconnections among organizational factors, conduct more intervention studies, and examine how changes in service delivery and organizational structures influence violence management. The knowledge generated can support policymakers and practitioners in developing safer workplaces and more effective services.