Nr. 7/10: Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet - Med spesielt fokus på økt bruk av spesialundervisning

Kunnskapsløftet medfører store endringer i den kommunale skoleeierrollen. Ifølge reformen skal beslutninger om ressursallokering og undervisningsorganisering legges til skolenivå. Dette innebærer at skoleeier i mindre grad enn tidligere har tilgang til tradisjonelle virkemidler for å påvirke kunnskapsproduksjonen. På den andre siden er skoleeier gitt et større ansvar for kvalitetsutviklingen i egne skoler, som innebærer at kommunene må forbedre sitt informasjonsgrunnlag med hensyn til kvalitetsutviklingen i skolene, etablere ordninger for vurdering, og følge opp skolene med kompetanseutvikling og faglig støtte. Et viktig element i det nye styringsopplegget er at skoleeier holder skoleledere ansvarlig for oppnådde resultater. Intensjonen er at resultatstyring skal erstatte innsatsstyring.

SØF skal i to påfølgende år - 2010 og 2011 - analysere om og hvordan de kommunale skole-eierne i praksis har endret sine styringsmodeller, og vurdere om disse endringene har medført bedre elevresultater, slik disse fanges opp i de nasjonale prøvene. I årets rapport fokuseres på konsekvensene av at ressursbruken er avregulert og at skoleledere har fått større frihet til å disponere ressursene innenfor budsjettrammen. Spesielt dokumenteres at omfanget av spesialundervisning har økt mye i løpet av de siste årene – og denne utviklingen vies ekstra oppmerksomhet i rapporten. I neste års rapport settes fokus på ansvarliggjøring av skole-ledere.