Nr. 2/25: Forsterket virkemiddelordning for økt nærings- og demografisk vekst i Finnmark

Det er en politisk målsetting at Finnmark skal være en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. For å bidra til dette er flere statlige tiltak rettet mot Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen), spesielt lavere skatter og avgifter og høyere overføringer til kommunene enn i resten av landet.

Hovedproblemstillingen i prosjektet er hvordan skape varig vekst i befolkning og verdiskaping i Finnmark. Dette krever en forståelse av faktorer som påvirker hvor folk ønsker å bo og bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. De underliggende problemene er at det er færre som ønsker å bo i Finnmark og at den lokale verdiskapingen er lavere enn ønskelig for det norske samfunnet. Bosetting kan stimuleres ved å gjøre det mer attraktivt å bo i Finnmark (personrettete tiltak) og lokal produksjon kan stimuleres gjennom tiltak som øker lønnsomheten i næringslivet (næringslivsrettete tiltak). I begge tilfeller er det nødvendig at tiltakene er sterkere i Finnmark enn i andre deler av landet for å påvirke lokaliseringsbeslutningene.

Både person- og næringslivsrettete tiltak som endrer flyttemønsteret vil påvirke arbeids- og boligmarkedet. I tillegg vil befolkningsvekst øke etterspørselen etter varer og tjenester, og deler av denne etterspørselsøkningen vil rette seg mot lokale bedrifter. Slike ringvirkninger betyr at ulike markeder henger sammen og må ses i sammenheng.

Offentlig utredninger konkluderer med at distriktene i større grad manglerarbeidstakere enn arbeidsplasser. Vi legger derfor til grunn at personrettete tiltak er mest effektive.

Flytting i yrkesaktiv alder er minst vanlig for barnefamilier. Når familien velger å bo iFinnmark når barna starter på skolen er det stor sannsynlighet for at de blir. Vi legger derfor til grunn at politikk som skal gi varig vekst og utvikling må være attraktiv for familiene når de har barn i skolealder. I aldersgruppen 25-30 år er mobiliteten stor. Det betyr at midlertidige tiltak rettet mot personer i denne aldersgruppen kan gi stor innflytting, men vil sannsynligvis også føre til at en stor andel av dem man tiltrekker seg flytter igjen når tiltakene blir svakere eller blir borte.

Utdanningsnivået er lavere i Finnmark enn ellers i landet. Dette er imidlertid like mye knyttet til fagbrev og annen utdanning på videregående nivå som til høyere utdanning. Implikasjonen er at statlige tiltak knyttet til utdanning bør treffe brede utdanningsgrupper.

Utgangspunktet for denne rapporten er at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige. Skal man nå målet om varig vekst og utvikling må det brukes betydelige sterkere tiltak enn i dag.

Her kan du også lese tilleggsnotatet Tiltak for næringsutvikling i Finnmark i en situasjon med nedgangstider i fiskerinæringen.