Innovation as social processes: A participative study of the Statoil R & D program Subsea Increased Oil Recovery (SIOR)

​Denne avhandlingen er basert på en studie av samhandlingsprosessene i et forskningsprogram i Statoil kalt Subsea Increased Oil Recovery. Programmet ble gjennomført i perioden 2004 til 2007. Hensikten med programmet var å utvikle og ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsprosesser for å oppnå økt oljeutvinning fra selskapets undervannsbrønner på norsk sokkel. Studien stiller spørsmålstegn ved om eksisterende modeller og teorier utviklet for å forklare innovasjon i tilstrekkelig grad fanger opp de flyktige, komplekse og situasjonsspesifikke aspektene ved pågående innovasjonsprosesser, og derfor gir oss et feilaktig inntrykk av at innovasjonsprosesser kan designes og styres av enkeltpersoner. Det som synes å være oversett i rådende perspektiver, er at innovasjon resulterer fra direkte og indirekte relasjoner mellom et stort antall mennesker, som enkeltvis og sammen er opptatt med å gjøre det de skal gjøre i sin jobbsituasjon. Det betyr altså at innovasjon handler om samhandling mellom mange mennesker som har ulike roller, funksjoner og intensjoner, og derfor omfatter aspekter som makt, kontroll, mening og identitet. En konsekvens av dette synet er at innovasjon verken kan betraktes som forhåndplanlagte handlinger eller som tilfeldige hendelser, men heller som et framvoksende fenomen som på samme tid blir gitt generell og situasjonsspesifikk mening i jobbhverdagen. Det viktigste bidraget fra denne studien er tilnærmingen som er benyttet for å beskrive og forklare pågående innovasjonsprosesser. Erfaringer og tematikk knyttet til innovasjonsprosessene i Statoil ble utforsket med utgangspunkt i teorien omkomplekse responderende prosesser. Et nøkkelargument er at for å videreutvikle forståelsen for innovasjonsprosesser, er det nødvendig å flytte fokus innen forskning på innovasjonsprosesser bort fra en søken etter faktorer som hemmer og fremmer innovasjon, og studere de selvorganiserende, framvoksende egenskapene ved menneskelig kommunikasjon med utgangspunkt i de aktivitetene som skjer i hverdagen i en organisasjon. Studien indikerer at perspektivet komplekse responderende prosesser kan lede til en mer grunnleggende forståelse for innovasjonens natur, fordi oppmerksomheten rettes mot utviklingen av handlingsmønstre som gradvis gjenkjennes som “innovasjon”, og mot spørsmål som hva det er som gjør at noen mennesker, eller grupper av mennesker, er mer mottakelige for nye ideer enn andre.