Inkludering og ungdom med synshemming i videregående skole

Inkludering er et begrep som innbyr til å anerkjenne mangfoldet blant elever i skolen på en tydelig måte, og de skolepolitiske reformene de senere år vektlegger en forskyvning av fokus bort fra den individuelle eleven som skiller seg ut, og over på fellesskapet som preges av en lang rekke variasjoner. Disse reformene er de siste i en rekke som i mer enn tretti år har formulert ambisjonen om at alle elever i den norske skolen skal oppleve seg som inkluderte medlemmer i skolens fellesskap. Større og mindre norske forskningsprosjekter de senere årene tegner ikke desto mindre et samlet bilde av at denne ambisjonen er et godt stykke fra å bli oppfylt.

Tidligere (små) norske studier av elever med synshemming har antydet at dette er en gruppe som ikke uten videre opplever at skolen kommer dem faglig i møte. Unge med synshemming tilhører også en gruppe elever som ofte opplever at de ikke får være medlemmer i sine klassefellesskap på linje med sine medelever. Heller enn å være medlemmer er de «på besøk» (Antia et al., 2002) og må dermed håndtere en
elevrolle som gir dem mange utfordringer andre elever ikke har.

Problemstillingen for studien som presenteres i denne rapporten er formulert som følgende spørsmål:

Hvilke inkluderingsutfordringer møter elever med synshemming i den videregående skole?

Rapporten presenterer en spørreundersøkelse blant ungdom med synshemming. Totalt 147 unge i alder mellom 16 og 22 år som var registrerte medlemmer i Norges Blindeforbunds Ungdom ble ringt opp og invitert til å besvare undersøkelsen av Respons Analyse. Dette er antagelig den totale populasjonen av unge synshemmede i dette alderssegmentet. 44 ungdommer, ca. 30 %, besvarte undersøkelsen. Disse
informantene rapporterte om betydelig færre tilleggsfunksjonsnedsettelser enn det man antar finnes i populasjonen. Resultatene representerer dermed det utsnittet av populasjonen som i liten grad har tilleggsfunksjonsnedsettelser.