Exploring persons with a spinal cord injury participation in society –

​Avhandlingen har to hovedformål, nemlig å studere hva personer med ryggmargsskade forstår med deltakelse i samfunnet med særlig vekt på betydningen av betalt arbeid, samt å drøfte deltakelsesdimensjonen i Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF).

Informantenes fortellinger om deltakelse i samfunnet illustrerer betydningen av sosial anerkjennelse i hverdagen og i samspillet med andre. Dette kommer til uttrykk i informantenes sosiale identiteter, deres oppfatninger av seg selv i samhandling med andre, samt i synet på deltakelse i samfunnet på linje med øvrige borgere. Resultatene gir støtte til sentrale tankeganger i det som ofte betegnes som en nordisk relasjonell tilnærming til funksjonshemning. Også der forstås funksjonshemming som et resultat av sosiale barrierer og en invalidiserende miljø, i tillegg til at funksjonshemming ses som situasjonsbetinget.

Ett av de mest interessante resultatene fra denne studien er informantenes vekt på sysselsetting som hovedvirkemiddel for deltakelse. Dette er et syn delt av de som var i arbeid og øvrige. Til tross for at mer enn 2/3 av personer med ryggmargskade har vært ansatt på et tidspunkt etter skaden så har Norge en lavere andel sysselsatte enn øvrige europeiske land som inngår i denne studien. Funnene vedrørende sysselsetting er spesielt viktige i et rehabiliterings- og sosialpolitisk perspektiv. Positive og langsiktige virkninger av sysselsetting tenderer å bli undervurdert i rehabiliteringsprosessen etter en ryggmargsskade. Å sikre at flere av dem som har en restarbeidskapasitet kommer seg i jobb eller forblir i arbeidslivet etter en ryggmargsskade krever langt bedre samordninger mellom trygdesystemet, det medisinske systemet og arbeidsgivere.

Hovedbidraget i dette doktorgradsprosjektet er en diskusjon om sosial anerkjennelse i sammenheng med deltakelse i samfunnet blant personer med ryggmargsskade. Det viser også nødvendigheten av å belyse de mange ulike funksjonene lønnet arbeid har i et videre deltakelsesperspektiv. Avhandlingen kan også ses som et bidrag til en kritisk diskusjon av ICF, som er sjelden, men nødvendig for forskning og politikk fokusert på personer med ryggmargsskades deltakelse i samfunnet.

Avhandlingen baseres på 31 dybdeintervjuer av personer med ryggmargsskade i Norge i årene 2008-2010. Tilsvarende intervjuer ble gjennomført i Sveits, Finland, Tyskland, Irland og Nord-Irland i årene 2008-2011.