Evaluering av fylkeskommunenes forvaltning av akvakulturloven etter forvaltningsreformen i 2010

Denne rapporten er en sluttleveranse fra prosjektet «Evaluering av fylkeskommunenes forvaltning av akvakulturloven etter forvaltningsreformen 2010» som er utført av NTNU Samfunnsforskning AS på oppdrag fra Troms fylkeskommune. Oppdraget er gjennomført i perioden september 2024 til mars 2025, og analysene er basert på en intervjuundersøkelse, dokumentstudier og gjennomgang av fylkeskommunenes egen statistikk for saksbehandling.

Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok fylkeskommunene oppgaver knyttet til akvakultur fra Fiskeridirektoratet, blant annet tildelingsmyndigheten i søknader om akvakulturtillatelser.

Fylkeskommunen ble også koordinerende instans for søknader om lokalitetsklarering, i tillegg til at fylkeskommunen gjør sluttvedtak. Dette ga en ny organisering av tildelingsprosessen hvor det samtidig ble innført tidsfrister for saksbehandlingen. Forvaltningsreformen hadde som mål å styrke det regionale nivået, og med det få bedre samordning, styrket næringsutvikling og mer helhetlig planlegging av kystsonen. Med de nye oppgavene innenfor akvakultur var det et mål å sikre effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen.

For å sikre næringen mer forutsigbarhet var det også et viktig mål å redusere saksbehandlingstiden. Reaksjonene på forvaltningsreformen var blandet og en del av kritikken mot reformen handlet om usikkerhet knyttet til fylkeskommunenes kompetanse og mulighet til å behandle akvakultursøknader på en effektiv og god måte.

I årene etter forvaltningsreformen og frem til i dag har det skjedd flere endringer, blant annet initiert av regionreformen fra 2016, hvor debatten om fylkeskommunens egnethet som akvakulturforvalter var en del av
diskusjonen. Flere av kystfylkene med akvakulturproduksjon har vært gjenstand for fylkessammenslåinger, og -oppdelinger. Fylkeskommunene har også initiert og fra 2016 formalisert et utstrakt akvakultursamarbeid
gjennom fagnettverket FAKS, blant annet for å sikre mer helhetlig forvaltning, kunnskapsdeling og samordning på tvers av fylkene.

Evalueringen har vurdert fylkeskommunenes måloppnåelse, og ulike koordinerings- og samordningstiltak, synergier og effekter for andre (deriblant næringen). Rapporten gir også noen vurderinger rundt fremtidig
utvikling og mulige tiltak fremover.