Evaluering av barnevernsreformen: Andre statusrapport med søkelys på tiltaksbruk og tiltaksutvikling i kommunene

Denne følgeevalueringen belyser om endringene som følger av barnevernsreformen bidrar til at man når målene med reformen, og gir kunnskap om hvordan endringer som følger av barnevernsreformen påvirker tilbudet til barn og unge.

Hovedfunn: Det er en økning i nye barn med vedtak om omsorgsovertakelse i 2023 og hittil i 2024, men kommunene strever med å gi barn rett hjelp til rett tid. Mange barn venter på fosterhjem og ventetiden er lang.

Utfordringsbildet i kommunene er sammensatt - brudd på bistandsplikten, tilgjengelige tiltak dekker ikke behovet, utfordringer med samhandling mellom forskjellige tjenesteområder, mangel på egnede fosterhjem og begrenset økonomisk handlingsrom. I tillegg nevnes ressurskrevende enkelthendelser, mens små kommuner sliter mest med å rekruttere og beholde kompetent personell. Tiltakene som gis retter seg i større grad enn før mot foreldreveiledning og støtte i hjemme. Om lag halvparten av kommunene har vedtatt en forebyggende plan, men mange har ennå ikke integrert dem i sine overordnede planverk. Kommunens økonomiske handlingsrom er avgjørende for om barn med behov får tiltakene de trenger.

Dårligere kommuneøkonomi gjør reformarbeidet vanskeligere. Metode: Analyse av data fra spørreundersøkelse til barnevernsledere og kommunedirektører, casestudie med kvalitative dybdeintervjuer med barnevernsledere fra åtte kommunale barnevernstjenester, analyser basert på statistikk fra SSB og Bufdir/Bufetat. En svakhet ved datagrunnlaget er lav svarprosent i enkelte kommuner.

Vurderinger og anbefalinger: Det må iverksettes sterke virkemidler for å sikre planarbeid knyttet til forbyggende arbeid i kommunene, informeres tydelig om hvilke hjelpetiltak som har best dokumentert effekt. Det må vurderes å nedjustere egenandelene i kommunene, og kommunene må gis handlingsrom til å gjennomføre reformarbeidet. Evalueringen er gjort på oppdrag fra Bufdir.