STARR

STARR Sustainable aquaculture - regulation and reputation

Formålet med prosjektet er å forstå hvordan norsk lakseoppdretts’ rykte og samfunnets aksept forlakseoppdrett påvirker myndighetenes forvaltning av næringen. Dette innebærer å avdekke på hvilkemåter bærekraft blir sett på som et sentralt tema i offentlig opinion, og hvordan dette påvirker folksholdninger.

Norsk lakseoppdrett er til tider gjenstand for opphetet offentlig debatt i media, og blir kritisert for manglende bærekraft og negativ påvirkning på villfisk. De helsemessige gevinstene av laksen blir også trukket i tvil. Norske myndigheter har lenge vært tilbakeholdne med å tilby nye konsesjoner og har i en årrekke prøvd ulike former for restriksjoner på næringen for å begrense spredninger av sykdom, overbelastning av lokale områder, oppblomstring av lus mv.

Myndighetenes praksis innen forvaltningen (og tilhørende regelverk og lover) er i stor grad, for å oppfattes som legitime, en gjenspeiling av hva samfunnet er villige til å akseptere innen oppdrett og hva man ønsker en større innstramming i forhold til. Det er ulike mekanismer som spiller inn i utformingen av myndighetenes havbruksforvaltning, og STARR vil studere tre hovedområder som er tett knyttet til samfunnets aksept for bruk av sjøarealer til matproduksjon.

Den første av disse mekanismene er den pågående mediedebatten som kan sees på som en proxy for offentlig opinion. Hvilke tema er sentrale i media, og på hvilke måter kan man se at disse gjenspeiles i utviklingen av norsk havbruksforvaltning?

Den andre mekanismen vil være den pågående interessekampen og forsøkene på å påvirke forvaltning og offentlig politikk som foregår på ulike arenaer. På disse arenaene er det mange ulike interessenter (f.eks. miljøvernere, journalister, oppdrettere, myndigheter lokale som statlige) som er til stede, hver med ulik grad av makt og posisjon og følgelig evne til å påvirke offentlig politikk. Hvilke interessenter påvirker, og i hvilken grad kan endringer spores til ulike interessesfærer?

Den siste mekanismen som vil være viktig for utforming av norsk forvaltning er interaksjonen mellom myndigheter og næring, både den som foregår på merd‐kanten og den som skjer på et ledelse‐ og myndighetsnivå. Hvilke tema er gjenstand for diskusjon og forhandling, og på hvilke måter oppfatter de involverte at man samarbeider for økt bærekraft i næringen?

Prosjektet vil gjennomgående og avslutningsvis integrere analysene av de ulike mekanismene både for å svare på hovedproblemstillingen ‘Hvilke mekanismer påvirker offentlig regulering av oppdrettsnæringen?’ og de mer underliggende forskningsspørsmålene. I tillegg vil forskerne sette denne analysen inn i en internasjonal kontekst gjennom samarbeid med et internasjonalt panel om komparative artikler.

Prosjektet ledes av Dr. Tonje Osmundsen ved Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning og kollegaer, i samarbeid med SINTEF Fiskeri og Havbruk, og SINTEF Teknologi og Samfunn. Marit Schei Olsen (NTNU Samfunnsforskning) er stipendiat på prosjektet og vil studere legitimeringsprosesser og hvordan disse pvirker reguleringen av havbruksnæringen i Norge.