HAVREG: Implikasjoner av reguleringsmodeller for norsk havbruksnæring og samfunnet

Prosjektet tar utgangspunkt i regjeringens forslag til ny regulering av norsk havbruk, og skal analysere hvordan forslagene vil påvirke miljømessig og sosial bærekraft, fiskehelse, biosikkerhet, produksjon, konkurranseevne og verdiskaping. Prosjektet vil gi anbefalinger om reguleringsmekanismer og belyse kunnskapsusikkerhet og risikoelementer.

Norsk havbruksnæring står ved et kritisk veiskille. Både politikere og næring er enige om behovet for bedre regulering, men konsekvensene av ulike forslag er uklare, og det etterlyses et bedre kunnskapsgrunnlag. Næringen har vært en suksess målt i produksjon, verdiskaping og ringvirkninger, men dagens reguleringssystem – basert på lokalitetstillatelser, MTB og trafikklyssystem – har vist begrensninger i å håndtere miljøutfordringer, høy dødelighet og teknologisk utvikling.

Havbruksutvalgets NOU 2023:23 avdekket systemiske utfordringer, som gratispassasjer-problematikk og svak kobling mellom miljøpåvirkning og økonomiske insentiver. Forslaget om lusekvoter og avgiftssystem innebærer en overgang fra volumbegrenset til påvirkningsbasert regulering. Dette er teoretisk velkjente virkemidler, men forutsetter nøye utforming: tidsrom for kvoter, nivå (lokalitet/selskap), overførbarhet og handlingsregler.

Regjeringens forslag i Meld. St. 24 (2024–2025) innebærer å fjerne MTB-systemet og innføre lokalitetsbaserte tillatelser kombinert med lusekvoter og avgift på luseutslipp og tapt fisk. Målet er lavere dødelighet på vill og oppdrettet fisk (5 %), men dette reiser spørsmål om gjennomførbarhet og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Prosjektet skal analysere miljømessige, økonomiske og operative implikasjoner av foreslåtte modeller, og bidra direkte til regjeringens utredning. Det fokuserer på kritiske implementeringsutfordringer som presisjon i overvåkingssystemer, biosikkerhet ved fjerning av MTB, og fordelingsvirkninger mellom aktørgrupper. Gjennom operasjonalisering av reguleringsforslagene skal prosjektet belyse konkrete designvalg, f.eks. spesifisering av kvoter.

Den tverrfaglige tilnærmingen kombinerer miljø-, teknologi-, biologi-, økonomi-, juss- og statsvitenskap for å forstå samspillet mellom insentiver, teknologi og forvaltning. Dialog med næring og myndigheter skal sikre at forskningen adresserer reelle implementeringsutfordringer og styrker samfunnets kunnskapsgrunnlag i fasen hvor ny regulering skal fastsettes.

Gjennom systematiske vurderinger på tre nivåer – (1) teknologiske og biologiske forutsetninger, (2) aktøradferd og insentiver, (3) samfunnseffekter – skal prosjektet gi en forskningsbasert og helhetlig vurdering av reguleringsmodellene for framtidens havbruk.