FAIRCoast - Facilitating Integrated and Responsive Coastal Governance

FAIRCoast / Facilitating Integrated and Responsive Coastal Governance

FAIRCoast prosjektet har som mål å bidra til kunnskap om hvordan ulike former for integrering kan bidra til en mer bærekraftig forvaltning av kystsonen i Norge. Presset på kystsonen øker. Økt aktivitet av etablerte og nye næringer gir press på det marine miljøet og konkurranse mellom ulike brukerinteresser. Myndighetene må derfor prioritere hvilken bruk (eller ikke-bruk) som skal finne sted i ulike deler i kystsonen, og regulere hvordan bruken kan være.

Forvaltningen av kystsonen er i dag underlagt mange myndigheter med ulike myndighetsområde, som fiskeri, akvakultur, sjøtransport, forurensning og miljø. I tillegg har kommunene planmyndighet, det vil si at det er de som avsetter areal til ulike aktiviteter i sine kystsoneplaner.

Alle de ulike interessene, og det at forvaltningssystemet består av mange myndigheter på ulike forvaltningsnivå og med ansvar for ulike saksområder, gjør det utfordrende å få til en helhetlig forvaltning. Helhetlig forvaltning kan innebære samordning på tvers av forvaltningsnivåer og mellom ulike sektormyndigheter, mellom kommunene og deres planområder, og det å foreta helhetlige vurderinger av effekter av ulike inngrep gjennom konsekvensutredninger i planprosesser.

I FAIRCoast-prosjektet analyserer vi hvordan rammene for forvaltningen påvirker forvaltningen og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i ulike løsninger for økt integrering. Spørsmål vi belyser er hva som bidrar til eller hindrer inkludering, koordinering og avveining av ulike interesser. Det arbeides nå med tre ulike problemstillinger.

Konsekvensutredninger (KU-er) og integrering. I hvilken grad er vurderinger i strategiske KU-er i arealplanlegging konsistente på tvers av geografi og administrative enheter, og hvordan kan transparens og konsistens forbedres? Arbeidet er basert på vurderinger av foreslåtte akvakulturområder i interkommunale kystsoneplanprosesser som er under utarbeidelse.

Arealplaner. To sentrale verktøy for å samordne planlegging på tvers av kommunegrenser er interkommunale planer og regionale fylkesplaner. Begge er ment å bidra til en mer enhetlig arealdisponering på tvers av kommuner og over større geografiske områder, mens regionale planer i tillegg skal fungere som et bindeledd mellom statlig og kommunal politikk og oversette nasjonale føringer til en lokal kontekst. Prosjektet skal studere hvordan bruken av disse ulike plantypene fasiliterer mer integrert planlegging og hvilke utfordringer som oppstår når arealbruk skal koordineres på tvers av mange mindre kommuner.

Sektormyndighetenes handlingsrom. Vi undersøker hvordan byråkrater med lokale, regionale og sektor/statlige offentlige myndigheter opplever forholdet mellom uttalt politikk innen akvakultur og den konkrete reguleringen av akvakulturproduksjon. Når vi ser på deres erfaring med gjeldende havbruksregulering finner vi enkelte vedvarende problemer som også tidligere har blitt identifisert i forskningen, og som det virker vanskelig å komme seg bort fra. Akvakulturregulering er for tiden under stadig større krav til å bidra til et overordnet mål om bærekraft, og de som oversetter disse kravene til praktiske handlinger er byråkratene som arbeider i ulike organer på forskjellige nivå. I hvilken grad de vil lykkes å omsette morgendagens politikk i en mer helhetlig bærekraftig retning, avhenger av deres evne til å forene divergerende signaler fra ulike politiske myndigheter.

Nofima leder prosjektet. Sammen med forskere fra NTNU Samfunnsforskning, UiT – Norges arktiske universitet, Queens Universitetet i Belfast i Irland og Universitetet i Ottawa i Canada undersøker vi hva som fremmer og hemmer integrering av ulike aktører og interesser i norsk kystsoneforvaltning.