CURE – Conceptualizing and Understanding Resistance against Energy Policy and Technology

Hvilken plass har motstand i energiomstillingen?

I forskningsprosjektet CURE vil vi bidra til å gjøre energiomstillingen mer sosialt bærekraftig og demokratisk. Det gjør vi ved å samle kunnskap om, og øke forståelsen for, den aktive motstanden som mobiliseres mot forskrifter og teknologier som endrer energibruken vår.

Motstand mot energiomstillingen rammes ofte inn som klimafiendtlig, uopplyst og reaksjonær, og som noe offentlig virkemiddelapparat må bekjempe. Mye av forskningen hittil har satt søkelys på (1) hvordan få innbyggere til å akseptere forskrifter og teknologier, (2) hva som fremmer og hemmer denne aksepten og (3) hvordan beste praksis kan identifiseres og repliseres?

I forskningsprosjektet CURE: Conceptualizing and Understanding Resistance against Energy Policy and Technology fokuserer vi på hvordan vi kan forstå aktiv motstand mot det grønne skiftet. Er motstanden lik eller varierer den avhengig av hvilken policy eller teknologi vi snakker om? Hvilke tema engasjerer mest, og hvilke grupper i samfunnet mobiliserer denne motstanden? Er retorikk og argumentasjon lik på tvers av nivå, og ulike typer av teknologi, og kan det å forstå heller enn å overkomme motstand gi oss kunnskap som i neste omgang sørger for en mer demokratisk omstilling?

Energiomstilling innebærer prioriteringer og investeringer, og har både tilsiktede og mer utilsiktede kostnader og konsekvenser. En vellykket omstilling er samtidig helt avhengig av at folk involverer seg og bidrar på ulike måter. Å sørge for en rettferdig fordeling av hvem som betaler for og hvem som tjener på denne omstillingen er imidlertid utfordrende. Det samme kan sies om fordelingen av hvem som har formell og uformell demokratisk innflytelse i prosessen.

Vindturbiner, bomveier, smartmålere og elbiler er alle eksempler på teknologier som mobiliserer motstand. Ulike konstellasjoner i denne mobiliseringen består av mennesker som representerer et mangfold av interesser, demografier og posisjoner, og spenner fra individuelle til globale initiativer. Motstanden uttrykkes på mange måter, gjennom forskjellige kanaler og rettet mot ulike målgrupper. Den favner et spekter av meninger, fra tilsynelatende fornuftige og nødvendige innvendinger til hatytringer, antidemokratiske og antivitenskapelige budskap.

I oktober ble stipendiat Alexander Berntsen (innfelt i bildet) ansatt ved Institutt for Sosialantropologi hos NTNU. Med bakgrunn fra informatikk og filosofi, har Alexander vært særlig opptatt av temaene teknologi og tilstedeværelse. Alexander vil forske på motstand fra et ontologisk perspektiv for å finne ut hva motstand egentlig er og hvordan det fremtrer.

Resten av CURE-konsortiet er satt sammen av folk med spisset faglig kompetanse, metodisk erfaring, tidligere vellykket samarbeid, og en genuin interesse for temaet. CURE-prosjektet vil bruke en rekke teoretiske og metodiske tilnærminger, og kombinerer data fra tidligere forskning med survey-data og kvalitative data samlet gjennom ulike metoder. Empirien i prosjektet er hovedsakelig norsk.

Til tross for mange viktige og relevante bidrag fra en rekke fagområder, argumenterer CURE for at det fortsatt mangler en helhetlig forståelse av motstand mot endringer i energibruken vår. Ved å utvikle et rammeverk rundt begrepet motstand som det er brukt i denne sammenhengen, vil CURE bidra til mer inkluderende endringsprosesser som ivaretar alle grupper i befolkningen og våre demokratiske idealer.

Prosjektleder er Lucia Liste (innfelt i bildet).

For mer informasjon se prosjektets nettside: cure-project.no/