Vi er med på et nytt prosjekt som skal finne ut hvorfor flyktninger blir boende i distriktskommunene

REMAIN ledes av NTNU og får nesten 12 millioner av en pott på 120 millioner fra Norges forskningsråd som skal styrke velferdssamfunnet.

Hvorfor velger noen å bli? I REMAIN skal forskere i Trondheim, Tromsø, Oslo og Malmö finne ut hva som gjør at flyktninger velger å bli boende i norske distriktskommuner. NTNU Samfunnsforsknings Turid Sætermo er med som forsker og prosjektkoordinator.

Vi har tidligere omtalt disse tildelingene i en annen sak. Den handler om at NTNU Samfunnsforskning er med på et annet NTNU-ledet prosjekt hvor forskerne skal undersøke ulike velferdsprogram for å finne ut hva vi som samfunn faktisk får igjen for de økonomiske investeringene.

Du kan lese saken her, hvor du også finner lenke til en egen pressemelding om potten på 120 millioner.

Prosjektet «REMAIN: Refugees’ Belonging and Participation for Inclusive Rural Areas» er tildelt 11 582 000 av disse 120 millionene.

Her skal forskere i Trondheim, Tromsø, Oslo og Malmö finne ut hva som gjør at flyktninger velger å bli boende i distriktskommunene.

I Norge blir flyktninger plassert i kommunen uten å få påvirke dette valget selv. Det er et mål for både nasjonale og lokale myndigheter at de skal bli boende.

Kommunene trenger barn på skolene, kunder i butikkene og deltakere i kommunale tilbud.

Hvilke faktorer spiller inn når flyktninger føler tilhørighet?

Prosjektet ledes av NTNU Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og har med forskere fra NTNU Institutt for sosiologi for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo og Malmö universitet.

Bidraget fra de svenske forskerkollegene er interessant fordi i Sverige kan flyktninger i større grad påvirke hvor de bosettes, forteller Sætermo.

Muligheter for arbeid er naturligvis viktig, men Sætermo forteller at det også er andre faktorer som spiller inn. Forskerne, og ikke minst nasjonale og lokale myndigheter, trenger mer kunnskap om disse faktorene.

– Vi vet at mange flyktninger etter hvert flytter til urbane strøk. Samtidig viser tall at en stadig større andel bli værende. I prosjektet skal vi finne ut hvorfor, og se på hva som bidrar til at de opplever tilhørighet og inkludering, sier Sætermo.

Forskerne i REMAIN skal samle data distriktskommuner flere steder i landet, og snakke med blant andre flyktninger, ansatte i tjenester, lokalpolitikere og sivilsamfunnet.

Prosjektet går over fire år fra 2026 og til og med 2029
.

Har du spørsmål om REMAIN?