– Mange har prøvd ut ulike KI-løsninger utenom jobb

Ansatte i den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) behandler store mengder informasjon i sin arbeidshverdag. Informasjonen om barn og unge er ofte lagret som ustrukturert tekst og det kan være krevende å få en god samlet oversikt.

Nå tester forskere i NTNU Samfunnsforskning og NTNU i samarbeid med IT-leverandøren Visma Flyt om KI kan gjøre denne informasjonsbehandlingen enklere og mer effektiv.

NTNU Samfunnsforsknings Anne Aasback og Wibeke Johansen har gjort kvalitative intervjuer med ledere og rådgivere i PPT.

De ble overrasket over hvor stor KI-kompetansen allerede er.

– Mange har prøvd ut ulike KI-løsninger utenom jobb og ser de enorme mulighetene. De spør seg hvordan disse løsningene kunne ha bidratt inn i arbeidshverdagen dersom de hadde hatt mulighet til å benytte det på en sikker måte, sier Anne Aasback.

Dette er en opplevelse også Morten Lossius kjenner seg igjen i. Folks KI-kompetanse øker dag for dag.

Lossius er produktansvarlig i IT-selskapet Visma Flyt, med kontorer i blant annet Molde, hvor Lossius sitter.

Prosjektet «Bruk av KI i et skybasert fagsystem for PP-tjenesten» hadde oppstart i januar går til 1. oktober i år. Visma Flyt er prosjektets oppdragsgiver og samarbeidspartner.

– Vi kan levere løsningene, men vi trenger forskere for å hjelpe oss med å si hvor skoen faktisk trykker ute i tjenestene i skole og barnehage, sier Lossius.

NTNU Samfunnsforskning har lang forskererfaring på barnehage, skole og PPT. Og på det meste som har med oppvekst å gjøre.

Akkurat nå er NTNU Samfunnsforskning også i gang med å sluttføre et annet stort PPT-prosjekt, som er verd å nevne i denne sammenhengen. Her ser forskere, blant andre Wibeke Johansen, på den nye Tett på-modellen i tre norske kommuner: Steinkjer, Trondheim og Aurskog-Høland.

Modellen har som mål at alle barn skal få et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. Dette skal gjøres gjennom å utvikle samarbeidet mellom barnehage, skole og støttetjenestene, med særlig fokus på pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

PPT har som oppgave å hjelpe barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging, for å skape en mer inkluderende barnehage og skole for alle.

Mens Wibeke Johansen har den tyngste PPT-erfaringen av de to, er Anne Aasbacks bakgrunn mer digital. I fjor vår fullførte hun doktorgradsavhandlingen «Digitalisering av sosialt arbeid – hvordan møtet mellom teknologi og fag skaper sosialfaglig praksis» ved NTNU. Aasback har selv jobbet i NAV og har sett hvordan digitaliseringen i etaten har påvirket kontakten mellom folk og ansatte.

Forskerduoen Johansen og Aasback kler derfor «Bruk av KI i et skybasert fagsystem for PP-tjenesten»-prosjektet godt.

De mener det er ekstra interessant å jobbe med et felt som endrer seg raskt, nærmest fra uke til uke. KI-teknologien er fortsatt ung.

Målet i den andre enden av prosjektet ligner på andre forskningsprosjekt og ikke minst det parallelle store PPT-prosjektet: Bedre tjenester til det beste for barn og unge.

Forskere og samarbeidspartner håper det kan komme på plass løsninger som vil frigi arbeidstid. Visma Flyt vil da levere verktøyet som eventuelt trengs. Nå testes blant annet en KI-basert notat-assistent, som kan transkribere samtaler og lage møtereferat direkte. Sakkyndigrapporter og informasjonsskriv til foreldre er andre eksempler på tekster ansatte jobber med i en allerede presset arbeidshverdag.

– Tiden som spares kan brukes med barn og elever. Det er målet, sier Wibeke Johansen.

Visma og forskerne er naturligvis også bevisste de etiske dilemmaene som oppstår når du blander kunstig intelligens med barnehage, skole, barn og unge. I intervjuer med ledere og ansatte i PP-tjenesten har forskerne også sett at bevisstheten rundt disse dilemmaene er høy. De ansatte er klar over de etiske fallgruvene.

– Det er blant annet en risiko for å gå glipp av informasjon. Alt som har vært innom KI må selvsagt kvalitetssjekkes av et menneske, sier Johansen.