Skal forske på hva som skal til for å forebygge tvangsinnleggelser

I en ny studie med prosjektledelse ved NTNU Samfunnsforskning, er målet å få større kunnskap om kommunale helsetjenesters rolle i helseforløp forut for tvangsinnleggelser og hva som kan gjøres for å redusere denne typen innleggelser.

Det er NTNU Samfunnsforsknings Irene Wormdahl som er prosjektleder i studien, som har fått prosjektnavnet «Kommunal forebygging av trangsinnleggelser (KOMFORT)».

I tillegg til NTNU Samfunnsforskning og avdelingene Psykisk helsearbeid og Napha, er forskere fra NTNU, OsloMet og Akershus universitetssykehus med på studien.

Prosjektet går over tre år, og starter 1. januar 2023. Det er støttet av Rådet for psykisk helse og Stiftelsen DAM.

For NTNU Samfunnsforskning deltar Marit Helen Hem (forskningssjef Psykisk helsearbeid), Solveig Kjus (Napha) og Trond Hatling (Napha) i tillegg til prosjektleder Irene Wormdahl.

- Det har i liten grad vært jobbet systematisk med tiltak rettet mot kommunehelsetjenenivået for å redusere tvangsinnleggelser

Irene Wormdahl, forsker NTNU Samfunnsforskning

- De kommunale tjenestene kan ha en nøkkelrolle

Både internasjonalt og nasjonalt har helsepolitiske myndigheter og brukerorganisasjoner de seneste årene kommet med krav om å redusere bruken av tvangsinnleggelser av voksne i psykisk helsevern.

I Norge er det spesialisthelsetjenesten som har myndighet til å fatte vedtak og gjennomføre tvangsinnleggelser, men kommunale helsetjenester kan ha en sentral rolle i forebygging av slike innleggelser.

- Mange voksne med alvorlige psykiske helseutfordringer er i kontakt med de kommunale helsetjenestene, ofte gjennom flere år. Fastleger og legevakt er de som oftest henviser til tvangsinnleggelser. De kommunale tjenestene kan derfor ha en nøkkelrolle når det gjelder å oppdage behov og sette inn tiltak tidlig for å forebygge at personer blir tvangsinnlagt, forteller prosjektleder Irene Wormdahl.

- Det har i liten grad vært jobbet systematisk med tiltak rettet mot kommunehelsetjenenivået for å redusere tvangsinnleggelser. Vi mangler kunnskap om disse tjenestenes rolle i personers forløp mot en tvangsinnleggelse, sier hun.

Forskerne skal undersøke ulike aktørers erfaringer med kommunale psykiske helsetjenesters rolle i personers forløp mot tvangsinnleggelser. Spesielt om det er forhold ved dagens tjenester som kan gjøre det vanskelig å forebygge tvangsinnleggelser, og hva som eventuelt kan gjøres for å forbedre disse forholdene.

Håper forskningen bidrar til informerte forbedringstiltak

Målet med studien er å få kunnskap om kommunale helsetjenesters rolle i forløp mot tvangsinnleggelser og hva som kan gjøres innenfor disse tjenestene for å redusere slike innleggelser.

Studien er kvantitativ. 101 personer har blitt intervjuet eller deltatt i fokusgruppen. Gruppen informanter inkluderer ledere og ansatte i kommunale psykiske helsetjenester, fastleger, kommuneoverleger og legevakt, ledere og ansette i spesialisthelsetjenesten, personer med egenerfaring fra alvorlige helseutfordringer og pårørende.

- Ved å gi kunnskap om barrierer i tjenestene, håper vi at forskningen blant annet kan bidra til informerte og målrettede forbedringstiltak i tjenestene. Dette håper vi kan redusere tvangsinnleggelser og gi mindre sykdomsbelastning og livsomkostninger for personer med alvorlige psykiske helseutfordringer og deres pårørende, gjennom fokus på forebygging, sier Wormdahl.



Prosjektleder

Biveileder

Bidragsytere